Som ein del av skepsisveka ved Volda Vgs arrangerte vi grill
ein kristen. Sidan det kom inn så mange spørsmål fekk vi ikkje tid til å
besvare alle spørsmåla på berre 40 minutts tid. Difor vil eg prøve å besvare
kort ein del av spørsmåla som kom inn her.
Om Gud
skapte verda, kven skapte Gud?
Dette må vel seiast å vere ei klassisk innvending. Svaret er
riktig nok ganske enkelt: Gud er ikkje skapt. Gud har eksistert til evig tid, i
motsetning til verda, som har ein start. Dermed treng ikkje Gud å ha nokon skapar.
Tvert om er ein av definisjonane på Gud at han er det mest grunnleggande som
eksisterer, med andre ord er han ikkje avhengig av noko anna for å eksistere.
Og då er vi inne på eit argument for Guds eksistens kalla det kosmologiske
argument, som eg har skrive meir om her: http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/04/hna-egget-og-gud.html
Kvifor trur
du på Gud når einaste «beviset» er ei gammal bok?
Ganske enkelt trur eg ikkje at Bibelen er det einaste beviset
for at Gud eksisterer. Då ville ein fort hamna i ein sirkelargumentasjon der
ein trur på Bibelen fordi den er Guds ord og trur på Gud fordi det står i
Bibelen. Så dum er verken eg eller dei fleste andre kristne. Eg trur derimot at
der finst ei rekke gode grunnar til å tru på Gud som vi kan komme fram til ved
hjelp av observasjonar av verda og bruk av logikk. Ein av desse grunnane står
det om i innlegget ovanfor. For ei litt djupare forklaring på korleis ein kan
bevise Gud, sjå her: http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/03/kan-gud-bevisast.html
Kvifor trur
du på det som står i Bibelen?
Dette spørsmålet må
nok svarast i to delar. Det første er grunnen til at eg trur på det som står i
Bibelen. Grunnen til det er ganske enkelt at eg trur Jesus er Guds son, noko
som kan argumenterast for historisk (sjå her: http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/07/stod-jesus-opp-fra-dei-dydde-del-1.html). Vi veit
at Evangelia og breva er gode historiske kjelder om Jesu liv, dei beste vi har,
og det i seg sjølv forsvarar å tru på mesteparten av innhaldet i dei. I tillegg
er dei skrive av disiplane til Jesus eller deira disiplar, noko som gjer at vi
kan stole på at innhaldet er i tråd med Jesu lære. Når det gjeld det gamle
testamentet er det noko meir usikkert sett frå eit historisk perspektiv. Men vi
veit at Jesus og disiplane hans brukte desse skriftene som sine heilage
skrifter, og dermed kan vi som kristne i dag også gjere det.
Så er spørsmålet, kva vil det seie å tru på Bibelen? Eg trur
på Bibelen som Guds ord til menneska, det betyr at den har ein viktig bodskap
om Gud og oss. Det betyr derimot ikkje at Bibelen alltid er bokstavleg sann.
Den kan t.d. bruke overdrivingar eller forenklingar for å få fram bodskapet, og
den inneheld mange sjangrar, deriblant poesi. Med andre ord trur eg at det
teologiske innhaldet i Bibelen er sann, men ikkje at den er ei naturfagsbok
eller for den saks skuld ei historiebok, og den er dermed ikkje nødvendigvis
bokstavleg sann i den type spørsmål.
Då Gud
skapte jorda skapte han alle dyra og Adam og Eva. Men kva med dinosaurane? Vi har jo funne bein
og skjellet, så kvifor utelet Bibelen dinosaurane?
Dette heng saman med det førre spørsmålet. Bibelen utgjev seg
aldri for å vere ei komplett naturfagsbok, eller ei naturfagsbok i det heile. Ein
kunne like gjerne spør kvifor Bibelen aldri nemner dovendyr eller svarte
kaimanar. Om Bibelen skulle ramsa opp alle levande skapningar på Jorda gjennom
alle tider ville det vore liten plass til å fortelje om Gud, menneske og
frelse. Dessutan fanst ikkje ordet dinosaur før på 1800-tallet, fleire tusen år
etter Bibelen vart skriven. I tillegg er skapingsforteljinga skriven på ein
slik måte at ein neppe bør oppfatte den som eit forsøk på ei vitskapleg tekst.
Den har mange poetiske kjenneteikn, og dermed bør ein kanskje fokusere på
bodskapen i teksten, som er å vise kor mektig Gud er og at han har skapt alt.
Korleis har
det seg at Eva berre fekk søner? Korleis fekk dei då etterkomarar?
Det er fleire måtar å forstå desse kappittela i første
mosebok på, men det verkar tydeleg at Adam og Eva og deira søner ikkje var dei einaste menneska
på jorda. Kain (sonen av Adam og Eva) reiser til dømes lengre nord og får barn
med ei dame der. Det kan også nemnast at i følgje 1. mos 5,4 fekk Adam både
søner og døtrer, men det er for så vidt ikkje poenget. Adam og Eva var kort
sagt ikkje dei einaste menneska på jorda. Dei kan likevel ha vore dei første,
eller dei kan vere eit utvalt par frå ei gruppe av dei første menneska, eller
dei kan ha ein meir symbolsk betydning (ettersom namna på hebraisk tyder
menneske og kvinne). Dette er det som sagt mange ulike syn på.
Folk har jo
latt seg drepe i alle kulturar/religionar for det dei trur på, kvifor er dette
annleis i kristendommen?
Dette kom truleg som ein respons på noko som vart sagt i
salen, men den konteksten har vi dessverre ikkje lenger. Eg trur likevel at
dette er eit spørsmål om kvifor det at disiplane lot seg drepe for trua på Jesu
oppstode aukar sannsynet for at det er sant. Det stemmer for så vidt at folk
har latt seg drepe for veldig mykje ulikt. Det som er spesielt med disiplane
til Jesus er at dei lot seg drepe for noko dei sjølv visste om var sant eller
ikkje. Med andre ord, dersom disiplane dikta opp at Jesus stod opp frå dei
døde, så ville det vore veldig rart å vere villig til å døy for det. Mange er
villige til å døy for ei løgn dei trur på – ingen vil døy for ei løgn dei sjølv
veit ikkje er sann. Dermed kan vi vere ganske sikre på at dei ikkje dikta det
opp. Då må der vere ei anna forklaring. Les meir om det her: (http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/08/stod-jesus-opp-fra-dei-dde-del-2.html)
Kvifor
feira vi Jesu fødsel i desember når forskarar har funne ut at han vart fødd om
sommaren?
Forskarar har ikkje funne ut at Jesus var fødd om sommaren,
datoen for Jesu fødsel er ukjend. Dateringa av Jesu fødsel til 25. desember har
røtter tilbake til 100-tallet. I følgje jødisk tradisjon var dødsdatoen og
unnfangelsesdatoen for profetar den same, og ettersom ein meinte Jesus døde 25.
mars, så må han ha blitt unnfanga 25. mars og fødd ni månadar seinare, 25.
desember. Forøvrig kan det nemnast at det i nyare tid har blitt ei populær
oppfatning at dateringa av Jesu fødsel heng saman med hedenske høgtider på same
tid, men som Bjørn Are Davidsen skriv på sin blogg er det tvilsamt: http://dekodet.blogspot.no/2016/12/frste-juledag-er-ikke-vintersolverv.html
Kvifor
finst det ikkje nyare mirakel eller hendingar der Gud har vist seg og prata til
folk eller fe?
Der finst meir enn nok av folk i verda som hevdar dei har
opplevd mirakel, truleg har mange av dei naturlege forklaringar, men eg vil
likevel ikkje utelukke umiddelbart at det finst dømer på mirakel i nyare tid.
Samtidig kan Gud ha gode grunnar til å ikkje utføre mirakel heile tida og
overalt. Då ville verda vore ganske ulik slik den er, den ville blitt meir
kaotisk og uforutsigbar. I ei slik verd er det vanskeleg å sjå for seg at ein
kunne drive naturvitskap på ein nyttig måte, fordi det ville vore vanskeleg å
finne naturlovar basert på mønster i våre observasjonar om Gud stadig skulle
gripe inn og «overstyre» naturlovene. Ein anna grunn kan vere at dersom Gud
skulle vist seg veldig tydeleg fram ville vi kanskje bli redd for han, i staden
for å ha ein kjærleg relasjon til han.
Jesus døde
for å påta seg vår straff, korleis kan ein person si straff sonast av ein annan? Kva er
poenget med å straffe nokon i det heile tatt, vist det ikkje er same individet
som begikk forbrytelsen?
Dette er eit veldig godt spørsmål, som eg dessverre ikkje har
tid til å gi eit fullgodt svar på. Men noko som kanskje likevel kan hjelpe til
med å forstå seg på korleis Jesu kunne sone for oss er å bruke nokre andre
bileter. Tenk deg at du låner bilen til faren din, og så køyrer du for fort, og
kræsjar slik at bilen blir øydelagd, men du er heldig og overlever. Du har
sjølvsagt ikkje råd til å betale tilbake det bilen kosta, og forsikringa dekker
det ikkje, sidan du køyrde for fort. Men
faren din tilgjev deg, og seier du slepp å betale tilbake, og han kjøpar ein ny
bil for eigne pengar. Som du sikkert har skjønt er dette ein allegori på Gud og
menneska. «du-et» representerer heile menneskeheita, bilen representerer Guds
skaparverk (inkludert oss sjølve) og faren er Gud. Alle menneske har «øydelagd»
noko av skaparverket, og det er ingenting vi kan gjere for å betale tilbake til
Gud. Men då har Gud, inkarnert gjennom Jesus, betalt tilbake for oss. Det er
langt meir å seie om dette, men håpar det er litt meir forståeleg no.
Meiner de ein
skal følgje bibelen ordrett? «Når ein mann ligg med ei kvinne som har
menstruasjon, kler han henne naken og blottar kjelda hennar, og ho har sjølv
blotta blodkjelda si. Dei skal begge støytast ut frå folket sitt.» (3.mos
20,18) Korleis vel de å tolke dette?
Kristne er ikkje forplikta til å følgje moselova, som dette
er henta frå. Det kan vi lese tydelig hos Paulus til dømes. «De som vil bli
rettferdige ved lova, er skilde frå Kristus; de er falne ut av nåden. 5 Men vi ventar i Anden, ved tru, på den
rettferda som er vår von. 6 For i
Kristus Jesus gjeld det verken å vera omskoren eller å vera uomskoren; her
gjeld berre tru, verksam i kjærleik.» (Gal 5,4-6). Omskjering høyrer også til i
moselova, og Paulus er svært tydelig på at dette ikkje er ein regel kristne skal
følgje.
Innanfor
med pornografi som kristen?
Eg meiner det ikkje er innanfor med pornografi uansett
livssyn. Det er det fleire grunnar til. Det er litt delte meiningar i
forskningsmiljøet om dei psyksiske effektane av porno, men «En gjennomgang av
forskning tyder på at pornografi kan øke risiko for voldsunderstøttende
holdninger og seksuell aggresjon for en liten gruppe menn» i følgje ein
artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Sjølv om dette kanskje berre
gjeld ei lita gruppe menn, er det framleis ein risiko ein burde unngå. I
tillegg representerer porno mange negative haldningar, som objektifisering av
kvinner og aksept for seksuelt press. Pornoindustrien er svært kynisk, og har
også delvis band til menneskehandel.
Det var alle spørsmåla eg rakk å svare på i denne omgang, men
om du fortsatt sit med eit ubesvart spørsmål, eller ønskjer eit lengre svar er
det berre å ta kontakt.