tag:blogger.com,1999:blog-70629287031312604372024-03-19T04:45:20.682+01:00ApologiaRefleksjonar rundt tru og filosofi Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.comBlogger16125tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-48691943645601609432018-06-15T11:23:00.000+02:002018-06-15T11:23:25.279+02:00Problemet med moderne etikk - og eit alternativ<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Sjå for deg at
naturvitskapen får skulda for ei stor katastrofe. Verdas regjeringar gjer det
dei kan for å kvitte seg med vitskapen. Vitskapsmenn blir forfølgde, bøker
brent, utstyr øydelagd. Mange år seinare prøvar nokon å rekonstruere vitskapen,
men no har dei berre fragment igjen – utstyr dei ikkje veit korleis dei skal
bruke, ord dei ikkje skjønar tydinga av. Det dei endar opp med å drive med,
sjølv om dei brukar vitskapleg utstyr og vitskaplege ord, er slett ikkje
vitskap i det heile. Det verkar nok som eit fjernt scenario, men akkurat dette
er det som har skjedd med moralfilosofien.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Dette er ei oppsummering
av innleiinga til <i style="mso-bidi-font-style: normal;">After Virtue</i> av
Alasdair MacIntyre, ein av dei største nolevande moralfilosofane. Eg kan ikkje
i denne teksten forklare heile hans teori, då må de nesten lese boka hans, som
eg sterkt anbefaler, men eg vil prøve å påpeike nokre element som gjer at
moderne måtar å tenke om moral på ikkje er tilfredsstillande, og ein alternativ
måte å tenke om det på.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">C.S. Lewis skildrar i <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Mere Christianity </i>etikken som tredelt.
Den første delen er den som handlar om korleis vi oppfører oss mot kvarandre,
den relasjonelle delen. Den andre handlar om korleis vi behandlar oss sjølv,
den interne delen. Og den tredje delen handlar om kva målet med handlingane
våre er. I moderne tenking ser vi ofte at kun den første blir tatt stilling
til, illustrert med påstandar som «Du kan gjere kva du vil, så lenge det ikkje
skadar andre». Men dette blir ein heilt feil måte å tenke på, som vi kan sjå
når vi brukar Lewis’ analogi om ein skipsflåte. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Sjå for deg ei skipsflåte
som skal segle ein stad. Den reisa vil kunne mislykkast av fleire grunnar. Den
første er dersom skipa kolliderer med kvarandre eller kjem i vegen for
kvarandre, dette er den relasjonelle delen. Den andre er dersom eit eller
fleire av skipa er skada, t.d. at roret ikkje fungerer som det skal, då vil heller
ikkje flåten kunne fullføre reisa. Dette er den interne delen, og legg merke
til at den påverkar den relasjonelle delen og vice versa. Dersom skipa stadig
kolliderer vil dei bli skada og dersom skipa er skada er sjansen større for at
dei kolliderer. Endå har vi riktig nok ikkje nemnt den tredje delen, og det er
målet. Det er nemleg ikkje nok at dei seglar, utan å kollidere eller ha nokon
form for intern skade, dersom dei endar opp ein heilt anna stad enn dei skal.
Om dei skulle til New York og endar i Calcutta er reisa mislykka. Skipsflåta er
sjølvsagt ein analogi på menneskeheita, men då er spørsmålet, kva er målet til
menneskeheita?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">«Ethics is the science
which is to enable men to understand how they make the transition from
[man-as-he-happens-to-be] to
[man-as-he-could-be-if-he-realized-his-essential-nature]» skriv MacIntyre om
den aristoteliske måten å forstå etikk på. Dette kan kanskje vere vanskeleg å
forstå, utan å ha ei forståing av aristotelisk metafysikk, som eg diverre ikkje
kan forklare godt i denne korte teksten. Men for å gjere det litt enkelt har
alt ein «essensiell natur» som det i større eller mindre grad oppfyller. La oss
bruke ein trekant som eksempel. Essensen til ein trekant er å ha tre beine
sider og ein vinkelsum på 180°. Om eg teiknar ein trekant med blyant på eit
papir vil eg nok ikkje klare å oppfylle denne essensen, og dermed er min
trekant ikkje perfekt, men det er likevel ein trekant. På denne måten kan vi
seie at nokre trekantar er betre enn andre trekantar fordi dei er nærare å oppfylle
essensen av ein trekant. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Den essensielle naturen
til eit menneske er riktig nok verken å ha tre sider eller ein vinkelsum på
180°. Her kjem vi nok ein gong inn på eit større filosofisk spørsmål, nemlig
kva som er naturen til eit menneske. Men eg kjem til å ta utgangspunkt her i
Aristoteles sitt syn på menneske og Aquinas si vidareføring av den, fordi den
gir intuitivt meining, sjølv utan ei lengre forklaring. Aristoteles hevdar
mennesket kan delast i tre nivå: det vegetative, som er det som det delar med
alt levande, det animalske, som det delar med alle dyr, og det rasjonelle, som
er unikt for mennesket. Det vegetative går ut på mellom anna evna til å tileigne
seg næring og å reprodusere, det animalske går ut på evna til å røre seg og
sanse og andre ting som følgjer av dette og det rasjonelle går ut på evna
til å tenke abstrakt og ta frie val. Han har også eit hierarki, slik at det
rasjonelle nivået er avhengig av det animalske og vegetative, men målet med dei
animalske og vegetative nivåa vil vere å gjere slik at ein kan bruke det
rasjonelle nivået. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Kvar av desse nivåa av
den menneskelege naturen kan bli oppfylt. For å oppfylle det vegetative nivået
må ein t.d. tileigne seg næring. Det animalske kan t.d. vere å oppdra barna
sine. Men kva kan oppfylle det rasjonelle nivået, som er det høgaste nivået og
dermed det ultimate målet? Her kjem Aquinas med ei liste med ting det ikkje kan
vere: Det kan ikkje vere pengar, for det er ikkje godt i seg sjølv, men kan
berre brukast som middel til å få noko godt, det kan ikkje vere ære eller
berømmelse, for det er berre ein konsekvens av noko godt (eller noko som ikkje
er godt), det kan ikkje vere makt, for det er eit middel og ikkje eit mål (og
eit middel som kan brukast til mykje vondt), og det kan ikkje vere nyting, for
dette er ein konsekvens av eit gode og ikkje eit gode i seg sjølv. Dette betyr
ikkje at desse tinga ikkje kan vere gode, men dei kan ikkje vere det ultimate
målet for menneske. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">«Our ultimate end can
only possibly be something ‘which lulls the appetite altogether’, beyond which
nothing more could be desired, and thus something absolutly perfect. And ‘this
is to be found’, Aquinas concludes ‘not in any creature, but in God alone’»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">-<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Aquinas</i>, Edward Feser <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">No har eg full forståing
for at dette har gått litt fort fram, og at det ikkje er alle poenga som er
grundig argumentert for, og at mange dermed ikkje vil akseptere konklusjonen
min. Det er diverre vanskeleg å presentere heile filosofiske retningar i ein
kort bloggtekst. Likevel håpar eg at eg påpeikt nokon problem med moderne
etikk, og ein mogleg måte å løyse dette på, og i alle fall håpar eg har klart å
presentere greitt korleis eg sjølv tenkjer om det, som i seg sjølv er fint for
å unngå misforståingar. Det er nemleg vanskeleg å diskutere enkelte etiske
spørsmål utan å forstå grunnlaget ein tenkjer utifrå. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Som ein oppsummering trur
eg ein må forstå etikk som noko som handlar om både korleis ein oppfører seg
mot andre, korleis ein behandlar seg sjølv og om ein bevegar seg mot det rette
målet, som slik eg (og andre klassiske teistar) forstår det er Gud. Alle desse
tre heng sjølvsagt saman, og må forståast som ein heilheit. For vi kan ikkje
bevege oss mot Gud utan oppføre oss rett mot andre (eg snakkar no ikkje om
frelse, og eg trur vi aldri klarer nokon av dei tre punkta fullt ut utan Gud),
vi klarer ikkje oppføre oss rett mot andre dersom vi øydelegg oss sjølve og vi
klarer ikkje behandle oss sjølve godt utan å vite kva målet vårt er. Eg trur alle
tre punkta kan summerast opp i det siste, at etikk handlar om å bevege oss mot
vårt ultimate mål, eller å realisere vår essensielle natur, som Aristoteles og
Aquinas ville sagt, men denne tredelinga til Lewis kan gjere det litt enklare å
forstå i praksis. Om dette høyrest meiningsfullt ut, eller høyrest ut som noko
du burde undersøke nærare kan eg anbefale alle tre bøkene eg refererer aktivt
til i denne teksta: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">After Virtue</i> av
Alasdair MacIntyre (om problem med moderne moralfilosofi og kvifor aristotelisk
dydsetikk er betre), <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Mere Christianity</i>
av C.S. Lewis (enkel forklaring av kva kristne trur på og kvifor) og <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Aquinas</i> av Edward Feser (innføring i
filosofien til Thomas Aquinas). <o:p></o:p></span></div>
<br />Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-40457095934071379822017-07-14T15:55:00.000+02:002017-07-14T15:58:07.078+02:00Kunsten å lytte<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><a href="https://www.nrk.no/kultur/kun-halvparten-gar-pa-musikkfestival-pa-grunn-av-musikken-1.13600442" target="_blank">NRK</a> viste i går at berre
om lag halvparten av festivalpublikum går på festivalar for musikken sin del.
Nesten like mange er der for det sosiale sin del. I og for seg sjølv er det
ingenting i vegen med at folk vil bruke ein slik arena til å vere sosiale, men
eg trur dette representerer ein mangel i det norske folks forhold til musikk. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Sjå for deg at du var på
kunstutstilling, og inn kom ein ung vennegjeng. Dei går litt rundt omkring i
rommet, drikk nokre ølboksar kvar, snakkar høglydt og bryr seg påfallande lite
om kunsten. Etter å ha tatt ein selfie ved eit Rembrandt-måleri går dei tilbake
til ein lang, og tydeligvis veldig morosam, intern samtale. Du ville antakeleg
synest dette var ganske respektlaust, eller i det aller minste veldig rart. Men
sjølv om det er satt på spissen, er dette ikkje uvanleg oppførsel på konsertar,
utan at vi reagerer nemneverdig på det. Kvifor er musikken den kunstforma det
skal vere så mykje mindre respekt for enn andre kunstformer?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Kanskje er det ikkje så
eintydig negativt. Grunnen er nok ganske enkelt at musikken har klart det dei
fleste andre kunstformer ikkje har klart - å nå fram til heile folket. Då er
det naturleg at dei høgkulturelle normene også forsvinn. Det trur eg kan vere
ein god ting. Musikken bør opplevast som noko lett tilgjengeleg, og ikkje noko
heilagt som ein må vaske seg på føtene før ein møter. Samtidig betyr ikkje det
at det er likegyldig korleis vi forheld oss til den.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Hovudproblemet er ikkje
publikumskulturen på festivalar, men måten vi lyttar til musikken på. Vi høyrer
på musikk når vi trenar, jobbar, vaskar; mange har til og med ei eiga
speleliste med sovemusikk. Men kor ofte set vi oss ned og høyrer på eit album
eller ein symfoni, berre for å høyre på den, og utan å gjere noko anna samtidig?
Med mindre du er spesielt interessert, er svaret truleg ganske sjeldan. Musikk
har for mange blitt noko i bakgrunnen, noko sekundært. Men for å vere eit godt
publikum og ein god lyttar må vi sette musikken i framgrunnen, og vere aktive
lyttarar. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Musikk er spesielt i det
at publikum har stor påverknadskraft. Det er lyttarane meir enn musikarane som
bestemmer kva slags musikk som skal overleve og kva som skal døy ut. Men når
lyttarane har så stor påverknad på den musikalske utviklinga, iallfall innan
populærmusikken, bør dei også vere bevisste på kva dei høyrer på – og kva dei
likar. Apati er like farleg for musikken som for demokratiet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Dessutan trur eg ein vil
oppleve ei langt større glede når ein byrjar å høyre meir aktivt på musikken. På
same måten som ein bør ta seg god tid, og full konsentrasjon, for å nyte eit
godt måltid eller ei vakker utsikt, er det også med musikken. Jo meir ein
fokuserer på den, jo djupare blir opplevinga. Kanskje oppdagar ein heilt nye
ting, ei fiolinstemme ein aldri har tenkt over før?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Korleis kan vi så bli
meir aktive lyttarar? Jo, det er ganske enkelt eigentleg. Berre sett deg ned,
legg vekk mobilen, og høyr gjennom eit album, eller berre ein song. Konsentrer
deg fullt ut om musikken. Høyr på teksten, melodien, instrumenteringa,
akkordane. Spør deg sjølv, likar eg dette? Kva er det eg likar/ikkje likar? Oppdag
og nyt!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-74073244561314440322017-06-06T18:25:00.000+02:002017-06-06T18:26:01.849+02:00Liding - nokre kristne refleksjonar<div align="center" class="MsoNormal" style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Få filosofiske og teologiske problem er meir diskutert enn
spørsmålet «kvifor skjer vonde ting med gode menneske». Eg har ikkje tenkt å
prøve å svare på det spørsmålet i denne teksten, det får heller bli ein annan
gong. Dette er ikkje eit forsøk på argumentere for eller forsvare noko, men
heller enkelte refleksjonar som kanskje kan vere til nytte for å betre forstå
liding frå eit kristent synspunkt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Job –
urettferdig liding<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">I det gamle testamentet er det ei bok som heite Job. Den
handlar om ein mann ved namn Job som «var ein from og rettskaffen mann som
frykta Gud og heldt seg borte frå alt vondt» (Job 1,1). Så misser Job alt han
har: dyra, tenerane og ikkje minst borna sine og han får oppleve store fysiske
smerter. Då byrjer Job å klage på kor vondt han har det, og kor urettferdig det
er, med lystige fraser som denne:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-left: 35.45pt; mso-add-space: auto;">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">«Om
berre bøna mi vart høyrd,<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-left: 35.45pt;">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"> om
Gud ville oppfylla mitt håp!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-left: 35.45pt; mso-add-space: auto;">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"> Om han
berre ville knusa meg,<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-left: 35.45pt;">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"> lyfta
handa si og gjera ende på meg!» (Job 6,8-9)<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Så kjem nokre venar av Job, som fortel han at han må slutte å
klage, og at han lid fordi han har gjort noko galt, og at Gud straffar han.
Mesteparten av boka er veksling mellom Job som hevdar han ikkje fortener denne
straffa og vennane som hevdar at han ikkje ville ha lidd om han ikkje hadde
fortent det. Etter lange diskusjonar kjem plutseleg Gud og talar til Job. Gud
seier først og fremst at han er mektigare og veit mykje meir enn Job og at Job
ikkje forstår korleis verda fungerer. Men det som er interessant er at Gud
(etter å ha irettesett Job litt) velsignar Job og blir sint på vennane hans.
For dei har tala usant om Gud, og det har ikkje Job. Deretter får Job mykje
husdyr og søner og døtrer og alt blir bra (ein interessant detalj er at Job gir
arverett til døtrene sine på lik linje med sønene, er Job verdas første feminist?
;)) <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Så kva kan vi eigentleg lære av Jobs bok? Den gir i grunnen ikkje
noko tilfredstillande svar på kvifor det skjer vonde ting med rettferdige folk.
Men vi kan vite at det skjer, at vondskap kan ramme alle, uansett kor gode dei
måtte vere. Og vi får lære at det er lov å klage til Gud. Vi kan kanskje aldri
forstå heilt kvifor det skjer vonde ting, men det betyr ikkje nødvendigvis at
Gud straffar oss. (Også finst der sjølvsagt tilnærmingar for å gjere det
lettare å forstå, til dømes har den jødiske filosofen Maimonides ein interessant
tolking av Jobs bok som forsøker å svare meir på det spørsmålet.)<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Jesus – den
lidande Gud<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Ein av dei tinga som gjer kristendommen unik, er at Gud sjølv
tek del i lidinga. Gjennom å bli menneske har Gud sjølv lidd, han har opplevd
det same vi kjenner på. Kanskje løyser ikkje det nokon problem i seg sjølv, men
at universets skapar har blitt menneske for å kunne forstå korleis vi har det
må vel vere den sterkaste moglege forma for empati. I ein profeti om Jesus står
følgande:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">«Han var forakta, forlaten av
menneske,<br />
ein mann av smerte,
kjend med sjukdom,<br />
ein dei løyner
andletet for.<br />
Han var forakta, vi
rekna han ikkje for noko.<br />
<br />
Sanneleg, våre sjukdomar tok han,<br />
vår smerte bar han.<br />
Vi tenkte: Han er
ramma,<br />
slegen av Gud og
plaga.<br />
<br />
Men han vart såra for våre brot,<br />
knust for våre
synder.<br />
Straffa låg på han,
vi fekk fred,<br />
ved hans sår vart
vi lækte.» (Jes 53,3-5)<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Kanskje er dette ein djupare form for kjærleik enn det ville
vore å utslette all liding umiddelbart? Uansett er det nok langt meir
komplisert å gjere det enn vi ser for oss, men då er det jo ei trøyst at vi har
ein Gud som bryr seg så mykje om oss, og som vi veit vil gjere det som er best
for oss. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Guds løfte<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Eit gjennomgåande tema i bibelen er at Gud skal ordne opp i
all urettferd, og skape ei ny, perfekt verd utan liding. Dette ser vi tydeleg
heilt på slutten av Bibelen: <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">«Sjå, Guds bustad er hos menneska.<br />
<i> Han skal
bu hos dei,</i><br />
<i> og dei
skal vera hans folk,</i><br />
og Gud sjølv skal
vera hos dei.<br />
<i> Han skal
vera deira Gud.</i><br />
<br />
<b><sup> </sup></b> <i> Han skal tørka
kvar tåre frå auga deira,</i><br />
og døden skal ikkje
vera meir,<br />
og ikkje sorg og
ikkje skrik og ikkje pine.<br />
For det som ein
gong var, er borte.» (Op 21,3-4)<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Mykje er abstrakt og verkar rart i Johannes Openberring. Men
det blir i alle fall ikkje lagt skjul på at alt skal ordne seg, alt skal bli
bra. Det står at i denne perfekte verda, det nye Jerusalem, skal der ikkje vere
noko tempel, for Gud skal bu hos menneska, og det trengst inga sol, for han
skal lyse opp. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Vi er ikkje på den nye jorda enda. Vi er på den ei jord som dessverre
har mykje vondskap og liding. Men som kristne har vi all rett til å reagere på
det, på å klage på at det er urettferdig, og ikkje minst til å gjere noko med
det. Og så kan vi også vite at Gud er med oss i all vår liding, at han veit
korleis vi har det og at han vil gjere noko med det, når tida er rett. Kanskje
forstår vi ikkje alt, kanskje synest vi fortsatt at Gud er fråverande og
urettferdig. Og det er greitt. Det er i bibelen og kyrkjehistorie tydelig at
det er rom for slike tankar, og det er kanskje like viktig som å komme med gode
svar på problemet.<o:p></o:p></span></div>
Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-63421942132413650942017-04-06T15:43:00.001+02:002017-04-06T15:43:14.548+02:00Svar på spørsmål frå Grill ein kristen<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Som ein del av skepsisveka ved Volda Vgs arrangerte vi grill
ein kristen. Sidan det kom inn så mange spørsmål fekk vi ikkje tid til å
besvare alle spørsmåla på berre 40 minutts tid. Difor vil eg prøve å besvare
kort ein del av spørsmåla som kom inn her. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Om Gud
skapte verda, kven skapte Gud?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Dette må vel seiast å vere ei klassisk innvending. Svaret er
riktig nok ganske enkelt: Gud er ikkje skapt. Gud har eksistert til evig tid, i
motsetning til verda, som har ein start. Dermed treng ikkje Gud å ha nokon skapar.
Tvert om er ein av definisjonane på Gud at han er det mest grunnleggande som
eksisterer, med andre ord er han ikkje avhengig av noko anna for å eksistere.
Og då er vi inne på eit argument for Guds eksistens kalla det kosmologiske
argument, som eg har skrive meir om her: </span><a href="http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/04/hna-egget-og-gud.html"><span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/04/hna-egget-og-gud.html</span></a><span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Kvifor trur
du på Gud når einaste «beviset» er ei gammal bok?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Ganske enkelt trur eg ikkje at Bibelen er det einaste beviset
for at Gud eksisterer. Då ville ein fort hamna i ein sirkelargumentasjon der
ein trur på Bibelen fordi den er Guds ord og trur på Gud fordi det står i
Bibelen. Så dum er verken eg eller dei fleste andre kristne. Eg trur derimot at
der finst ei rekke gode grunnar til å tru på Gud som vi kan komme fram til ved
hjelp av observasjonar av verda og bruk av logikk. Ein av desse grunnane står
det om i innlegget ovanfor. For ei litt djupare forklaring på korleis ein kan
bevise Gud, sjå her: </span><a href="http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/03/kan-gud-bevisast.html"><span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/03/kan-gud-bevisast.html</span></a><span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Kvifor trur
du på det som står i Bibelen?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"> Dette spørsmålet må
nok svarast i to delar. Det første er grunnen til at eg trur på det som står i
Bibelen. Grunnen til det er ganske enkelt at eg trur Jesus er Guds son, noko
som kan argumenterast for historisk (sjå her: </span><a href="http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/07/stod-jesus-opp-fra-dei-dydde-del-1.html"><span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/07/stod-jesus-opp-fra-dei-dydde-del-1.html</span></a><span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">). Vi veit
at Evangelia og breva er gode historiske kjelder om Jesu liv, dei beste vi har,
og det i seg sjølv forsvarar å tru på mesteparten av innhaldet i dei. I tillegg
er dei skrive av disiplane til Jesus eller deira disiplar, noko som gjer at vi
kan stole på at innhaldet er i tråd med Jesu lære. Når det gjeld det gamle
testamentet er det noko meir usikkert sett frå eit historisk perspektiv. Men vi
veit at Jesus og disiplane hans brukte desse skriftene som sine heilage
skrifter, og dermed kan vi som kristne i dag også gjere det. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Så er spørsmålet, kva vil det seie å tru på Bibelen? Eg trur
på Bibelen som Guds ord til menneska, det betyr at den har ein viktig bodskap
om Gud og oss. Det betyr derimot ikkje at Bibelen alltid er bokstavleg sann.
Den kan t.d. bruke overdrivingar eller forenklingar for å få fram bodskapet, og
den inneheld mange sjangrar, deriblant poesi. Med andre ord trur eg at det
teologiske innhaldet i Bibelen er sann, men ikkje at den er ei naturfagsbok
eller for den saks skuld ei historiebok, og den er dermed ikkje nødvendigvis
bokstavleg sann i den type spørsmål.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Då Gud
skapte jorda skapte han alle dyra og Adam og Eva. Men kva med dinosaurane? Vi har jo funne bein
og skjellet, så kvifor utelet Bibelen dinosaurane?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Dette heng saman med det førre spørsmålet. Bibelen utgjev seg
aldri for å vere ei komplett naturfagsbok, eller ei naturfagsbok i det heile. Ein
kunne like gjerne spør kvifor Bibelen aldri nemner dovendyr eller svarte
kaimanar. Om Bibelen skulle ramsa opp alle levande skapningar på Jorda gjennom
alle tider ville det vore liten plass til å fortelje om Gud, menneske og
frelse. Dessutan fanst ikkje ordet dinosaur før på 1800-tallet, fleire tusen år
etter Bibelen vart skriven. I tillegg er skapingsforteljinga skriven på ein
slik måte at ein neppe bør oppfatte den som eit forsøk på ei vitskapleg tekst.
Den har mange poetiske kjenneteikn, og dermed bør ein kanskje fokusere på
bodskapen i teksten, som er å vise kor mektig Gud er og at han har skapt alt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Korleis har
det seg at Eva berre fekk søner? Korleis fekk dei då etterkomarar?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Det er fleire måtar å forstå desse kappittela i første
mosebok på, men det verkar tydeleg at Adam og Eva og deira søner ikkje var dei einaste menneska
på jorda. Kain (sonen av Adam og Eva) reiser til dømes lengre nord og får barn
med ei dame der. Det kan også nemnast at i følgje 1. mos 5,4 fekk Adam både
søner og døtrer, men det er for så vidt ikkje poenget. Adam og Eva var kort
sagt ikkje dei einaste menneska på jorda. Dei kan likevel ha vore dei første,
eller dei kan vere eit utvalt par frå ei gruppe av dei første menneska, eller
dei kan ha ein meir symbolsk betydning (ettersom namna på hebraisk tyder
menneske og kvinne). Dette er det som sagt mange ulike syn på. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Folk har jo
latt seg drepe i alle kulturar/religionar for det dei trur på, kvifor er dette
annleis i kristendommen?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Dette kom truleg som ein respons på noko som vart sagt i
salen, men den konteksten har vi dessverre ikkje lenger. Eg trur likevel at
dette er eit spørsmål om kvifor det at disiplane lot seg drepe for trua på Jesu
oppstode aukar sannsynet for at det er sant. Det stemmer for så vidt at folk
har latt seg drepe for veldig mykje ulikt. Det som er spesielt med disiplane
til Jesus er at dei lot seg drepe for noko dei sjølv visste om var sant eller
ikkje. Med andre ord, dersom disiplane dikta opp at Jesus stod opp frå dei
døde, så ville det vore veldig rart å vere villig til å døy for det. Mange er
villige til å døy for ei løgn dei trur på – ingen vil døy for ei løgn dei sjølv
veit ikkje er sann. Dermed kan vi vere ganske sikre på at dei ikkje dikta det
opp. Då må der vere ei anna forklaring. Les meir om det her: (</span><a href="http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/08/stod-jesus-opp-fra-dei-dde-del-2.html"><span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/08/stod-jesus-opp-fra-dei-dde-del-2.html</span></a><span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">)<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Kvifor
feira vi Jesu fødsel i desember når forskarar har funne ut at han vart fødd om
sommaren?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Forskarar har ikkje funne ut at Jesus var fødd om sommaren,
datoen for Jesu fødsel er ukjend. Dateringa av Jesu fødsel til 25. desember har
røtter tilbake til 100-tallet. I følgje jødisk tradisjon var dødsdatoen og
unnfangelsesdatoen for profetar den same, og ettersom ein meinte Jesus døde 25.
mars, så må han ha blitt unnfanga 25. mars og fødd ni månadar seinare, 25.
desember. Forøvrig kan det nemnast at det i nyare tid har blitt ei populær
oppfatning at dateringa av Jesu fødsel heng saman med hedenske høgtider på same
tid, men som Bjørn Are Davidsen skriv på sin blogg er det tvilsamt: </span><a href="http://dekodet.blogspot.no/2016/12/frste-juledag-er-ikke-vintersolverv.html"><span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">http://dekodet.blogspot.no/2016/12/frste-juledag-er-ikke-vintersolverv.html</span></a><span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Kvifor
finst det ikkje nyare mirakel eller hendingar der Gud har vist seg og prata til
folk eller fe?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Der finst meir enn nok av folk i verda som hevdar dei har
opplevd mirakel, truleg har mange av dei naturlege forklaringar, men eg vil
likevel ikkje utelukke umiddelbart at det finst dømer på mirakel i nyare tid.
Samtidig kan Gud ha gode grunnar til å ikkje utføre mirakel heile tida og
overalt. Då ville verda vore ganske ulik slik den er, den ville blitt meir
kaotisk og uforutsigbar. I ei slik verd er det vanskeleg å sjå for seg at ein
kunne drive naturvitskap på ein nyttig måte, fordi det ville vore vanskeleg å
finne naturlovar basert på mønster i våre observasjonar om Gud stadig skulle
gripe inn og «overstyre» naturlovene. Ein anna grunn kan vere at dersom Gud
skulle vist seg veldig tydeleg fram ville vi kanskje bli redd for han, i staden
for å ha ein kjærleg relasjon til han.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Jesus døde
for å påta seg vår straff, korleis kan ein person si straff sonast av ein annan?</span></b><b><span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"> </span></b><b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Kva er
poenget med å straffe nokon i det heile tatt, vist det ikkje er same individet
som begikk forbrytelsen?</span></b><b><span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Dette er eit veldig godt spørsmål, som eg dessverre ikkje har
tid til å gi eit fullgodt svar på. Men noko som kanskje likevel kan hjelpe til
med å forstå seg på korleis Jesu kunne sone for oss er å bruke nokre andre
bileter. Tenk deg at du låner bilen til faren din, og så køyrer du for fort, og
kræsjar slik at bilen blir øydelagd, men du er heldig og overlever. Du har
sjølvsagt ikkje råd til å betale tilbake det bilen kosta, og forsikringa dekker
det ikkje, sidan du køyrde for fort. Men
faren din tilgjev deg, og seier du slepp å betale tilbake, og han kjøpar ein ny
bil for eigne pengar. Som du sikkert har skjønt er dette ein allegori på Gud og
menneska. «du-et» representerer heile menneskeheita, bilen representerer Guds
skaparverk (inkludert oss sjølve) og faren er Gud. Alle menneske har «øydelagd»
noko av skaparverket, og det er ingenting vi kan gjere for å betale tilbake til
Gud. Men då har Gud, inkarnert gjennom Jesus, betalt tilbake for oss. Det er
langt meir å seie om dette, men håpar det er litt meir forståeleg no. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Meiner de ein
skal følgje bibelen ordrett? «Når ein mann ligg med ei kvinne som har
menstruasjon, kler han henne naken og blottar kjelda hennar, og ho har sjølv
blotta blodkjelda si. Dei skal begge støytast ut frå folket sitt.» (3.mos
20,18) Korleis vel de å tolke dette?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Kristne er ikkje forplikta til å følgje moselova, som dette
er henta frå. Det kan vi lese tydelig hos Paulus til dømes. «De som vil bli
rettferdige ved lova, er skilde frå Kristus; de er falne ut av nåden. 5 Men vi ventar i Anden, ved tru, på den
rettferda som er vår von. 6 For i
Kristus Jesus gjeld det verken å vera omskoren eller å vera uomskoren; her
gjeld berre tru, verksam i kjærleik.» (Gal 5,4-6). Omskjering høyrer også til i
moselova, og Paulus er svært tydelig på at dette ikkje er ein regel kristne skal
følgje. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Innanfor
med pornografi som kristen?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Eg meiner det ikkje er innanfor med pornografi uansett
livssyn. Det er det fleire grunnar til. Det er litt delte meiningar i
forskningsmiljøet om dei psyksiske effektane av porno, men «En gjennomgang av
forskning tyder på at pornografi kan øke risiko for voldsunderstøttende
holdninger og seksuell aggresjon for en liten gruppe menn» i følgje ein
artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Sjølv om dette kanskje berre
gjeld ei lita gruppe menn, er det framleis ein risiko ein burde unngå. I
tillegg representerer porno mange negative haldningar, som objektifisering av
kvinner og aksept for seksuelt press. Pornoindustrien er svært kynisk, og har
også delvis band til menneskehandel. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Det var alle spørsmåla eg rakk å svare på i denne omgang, men
om du fortsatt sit med eit ubesvart spørsmål, eller ønskjer eit lengre svar er
det berre å ta kontakt.<o:p></o:p></span></div>
Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-80252971192383348502016-09-23T18:41:00.000+02:002016-09-23T18:41:51.887+02:00Det vanskelege religionsomgrepet<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Religion. Eit ord alle trur dei veit kva betyr, men ingen
klarar å forklare. Sjølv om omgrepet nok har noko for seg, trur eg det er
fleire problem med måten det blir brukt på i det daglige. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Det opplagte problemet er jo at det er så vanskeleg å
definere. Kan vi definere religion berre utifrå innhald? Då vil vi nok streve
med å finne eit innhald som er felles for alt det vi til dagleg tenker på som
religion, utan også å omfatte ting vi ikkje kan kalle religion. Kan vi definere
det utifrå funksjon? Det vil i så fall fort bli ein litt tom definisjon som i
grunnen kan romme mykje forskjellig. Dei beste definisjonane vil kanskje prøve
å kombinere dei på eit eller anna vis, men ein perfekt definisjon må vi nok sjå
langt etter. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Noko eg ser på som eit større problem er at mange ser ut til
å bruke religion som ein homogen størrelse. Med andre ord behandlar ein
religionar som om dei er nokolunde like fenomen. Særleg er dette tydelig i
religionskritikk, som ofte snakkar om «ekstrem religiøsitet» som noko som vil
ha like konsekvensar uansett kva religion du tilhøyrar. Men det er ganske stor
forskjell på å vere sterkt overtydd om at verda går under om ein ikkje ofrar menneskjer
og at ein er forplikta til å elske sin neste. Når kristne ikkje drep
ikkje-truande er det ikkje fordi dei har eit liberalt forhold til Bibelen,
eller ser på trua si som sekundær. Det er fordi det ikkje er i tråd med
klassisk kristen tru. Sjølv om ikkje alle kristne i historia har fått med seg
det. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span><span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Det å snakke om meir og mindre religion er litt som å snakke
om meir og mindre politikk. Kva konsekvensar det får er heilt avhengig av kva
slags politikk det er snakk om. Det er ganske stor forskjell på meir fascisme
og meir sosialdemokrati. På same måte er det store forskjellar på meir
zen-buddhisme, meir luthersk kristendom og meir salafisme. Ein pinsevenn vil
neppe støtte Sharia-lovar, uansett kor sterk tru han har. Kanskje heller tvert
i mot. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Eit siste problem, som truleg blir tenkt lite over, er at
religionsomgrepet kan skape eit kunstig skarpt skilje mellom religiøse og
ikkje-religiøse. Det er ikkje nødvendigvis slik at ein kristen og ein shintoist
har meir til felles enn ein kristen og ein ateist. Enten det gjeld verdssyn,
levemåte eller etikk. For romarane var kristendommen så forskjellig frå den
romerske religionen (særleg sidan dei ikkje dreiv ofring) at kristne vart kalla
ateistar. Det herskar framleis usemje om kor vidt Buddhisme er ein religion
eller «berre» eit livssyn. Når livssyn er noko alle har, og det finst minst like
store forskjellar mellom forskjellige religiøse livssyn som mellom religiøse og
ikkje-religiøse livssyn, så er det kanskje kunstig å gruppere dei slik i det
heile? I alle fall når ein ikkje har ein klare definisjon på kva som er eit
religiøst livssyn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Religion er eit omgrep som blir brukt omtrent slik brukaren
sjølv ønskjer. Det kan vere eit problem når ein ønskjer konstruktiv diskusjon
mellom folk med ulike livssyn. For religionskritikarar kan religion bli eit
negativt samleomgrep for alle dei er ueinige i. For visse nyreligiøse retningar
kan det brukast for å framstille ulike livssyn som likare enn dei er.
Religionsomgrepet kjem ikkje til å forsvinne med det første, men lat oss i det
minste vere observante på desse svakheitene det har. <o:p></o:p></span></div>
Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-91833196591086266982016-08-21T12:26:00.004+02:002016-08-21T12:30:05.228+02:00Stod Jesus opp frå dei døde? Del 2 - forklaringar<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I <a href="http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/07/stod-jesus-opp-fra-dei-dydde-del-1.html" target="_blank">førre tekst</a> såg eg på fem punkt, og kvifor desse er
rimelig ukontroversielle historiske fakta. Desse punkta er:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: "times new roman"; font-size: 7pt; font-stretch: normal; line-height: normal;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<ol>
<li><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: "times new roman"; font-size: 7pt; font-stretch: normal; line-height: normal;"> </span></span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;">Jesus
vart krossfest og døydde</span></li>
<li><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: "times new roman"; font-size: 7pt; font-stretch: normal; line-height: normal;"> </span></span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;">Jesus
vart gravlagd og grava var seinare tom</span></li>
<li><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: "times new roman"; font-size: 7pt; font-stretch: normal; line-height: normal;"> </span></span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;">Ei
rekke namngitte personar (inkludert disiplane) hevda å ha sett Jesus etter hans
død</span></li>
<li><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: "times new roman"; font-size: 7pt; font-stretch: normal; line-height: normal;"> </span></span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;">Dei
første kristne, inkludert dei tidligare
skeptikarane Paulus og Jakob, hevda at Jesus fysisk stod opp frå dei døydde</span></li>
<li><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: "times new roman"; font-size: 7pt; font-stretch: normal; line-height: normal;"> </span></span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;">Mange
tidlege kristne leid og døyde for trua si</span></li>
</ol>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Kva teoriar kan då forklare desse fakta? Eg skal gå
gjennom flest mogleg av teoriane som har blitt presentert, og vurdere om dei
fungerer. Nokre av dei er så pass dårlege og lite brukte at eg ikkje brukar
mykje tid på dei, medan andre er verdt litt grundigare gjennomgang. Her er
teoriane: <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 14.0pt; line-height: 107%;">Jesus overlevde krossfestinga</span></b><b><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Tanken er altså at Jesus ikkje døydde under
krossfestinga, klarte å rømme og vise seg for disiplane sine. Dette er av
logiske grunnar ikkje ein særleg populær teori. Som nemnt i førre tekst viser
forskinga at å overleve ei krossfesting er praktisk talt umogleg. Ein artikkel
publisert i Journey of American Medical Association konkluderar slik: «</span><i>Accordingly, interpretations based on the
assumption that Jesus did not die on the cross appear to be at odds with modern
medical knowledge</i>.»<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 107%;"><b>[1]</b></span></span><!--[endif]--></span>
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Om
han på mirakuløst vis skulle ha overlevd ville det uansett ikkje forklart
mykje. Disiplane ville neppe ha skildra ein torturert, svak og sterkt såra
Jesus som oppstanden, langt mindre tilbedd han og døydd martyrdøden for han.
Paulus og Jakob hadde ingen grunn til å bli overbevist over ein langt svakare
Jesus enn han dei allereie visste om. Dermed forklarar i grunnen teorien
ingenting, anna enn, i beste fall, den tomme grava. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Historia om
Jesu oppstode vart dikta opp lenge etter Jesu død<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Denne er fort gjort å avvise. Dei eldste kjeldene vi
har viser at disiplane sjølv trudde på Jesu oppstode. 1. kor 15, som truleg er
frå dei første fem åra etter Jesu død, er tydeleg på dette. Dette forklarar
heller ikkje den tomme grava, eller omvendinga til Paulus og Jakob. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 14.0pt; line-height: 107%;">Historia om Jesu oppstode vart dikta opp av disiplane<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Denne teorien blir ofte kombinert med påstanden om at
disiplane stal liket frå grava, og dette er truleg den eldste skeptiske
innvendinga. Den blir derimot lite brukt av skeptiske fagfolk i dag. For det
første gjekk disiplane frå å vere pysete, svake og gøyme seg når Jesus vart
krossfest, til å bli ivrige forkynnarar etter den påståtte oppstoda. Kvifor
skulle ei historie dei sjølv fabrikkerte og med andre ord ikkje trudde på føre
til dette? I tillegg er det svært usannsynleg at dei skulle vere villige til å gå
i døden for noko dei visste ikkje var sant. Mange er villige til å døy for ei
løgn dei trur på – ingen vil døy for ei løgn dei sjølv veit ikkje er sann. Det
er også svært usannsynleg at ei oppdikta historie skulle klare å omvende Paulus
og Jakob som nettopp var skeptiske til den kristne trua fordi dei trudde det
var ei oppdikta historie.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 14.0pt; line-height: 107%;">Disiplane forveksla ein annan med Jesus</span></b><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 14.0pt; line-height: 107%;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Dette kan vel ikkje seiast å vere ein veldig seriøs
teori. Om nokon skulle suksessfult klare å lure disiplane til å tru at han var
Jesus, måtte disiplane ha hatt ei sterk forventing av at Jesus skulle stå opp
frå dei døde, noko som er tydelig at dei ikkje hadde. I tillegg er det vel
rimelig usannsynleg at han skulle klare å lure Jesu eigen bror Jakob. I tillegg
viser Jesus hola i hendene og føtene til disiplane. <span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[2]</b></span></span><!--[endif]--></span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 14.0pt; line-height: 107%;">Hallusinasjonsteorien<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Når disiplane trudde dei såg Jesus var det eigentleg
berre ein hallusinasjon, kanskje var dei påverka av alkohol? Denne teorien er
også høgst problematisk. For det første er hallusinasjon nesten alltid kun
ein-sanseleg, typisk er det noko du ser. Alle skildringane av dei opplevingane
disiplane og Paulus hadde viser at fleire sansar er involverte. Disiplane både
såg Jesus, høyrte han og tok på han. <span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[3]</b></span></span><!--[endif]--></span> Eit enda større problem er
at hallusinasjon er eit individuelt fenomen, medan det er grupper av personar
som opplevde å møte Jesus (alle disiplane på ein gong, Emmaus-vandrarane,
Paulus med reisefølge, Jakob og 500 på ein gong).<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[4]</b></span></span><!--[endif]--></span> Gruppehallusinasjonar er
ekstremt sjeldne, og førekjem berre under visse forhold, m.a. må det vere ei
forventing av at noko skal skje, ei oppglødd stemning, og dei som hallusinerer
må gjerne ha blitt informert om kva dei skal sjå på førehand. I tillegg vil det
vere store variasjonar i kva folk hallusinerer<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[5]</b></span></span><!--[endif]--></span>. Disiplane hadde inga
forventing om at Jesus skulle stå opp frå dei døde, i staden ser vi at dei
først ikkje trur på Maria Magdalena, Peter og Johannes når dei seier kva dei
har sett<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[6]</b></span></span><!--[endif]--></span>, og at dei først ikkje
kjenner igjen Jesus når dei møter han. <span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[7]</b></span></span><!--[endif]--></span> Disiplane var dessutan
ikkje oppglødde, men sørgande.<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[8]</b></span></span><!--[endif]--></span> Det største problemet er
nok at Jesus viste seg for mange folk på forskjellige stadar. At ulike folk
skal ha hatt same hallusinasjon i ulike situasjonar er praktisk talt umogleg.
Det er dessutan svært problematisk å hevde at Paulus og Jakob skulle ha hatt
ein slik hallusinasjon ettersom dei sjølv var skeptiske til dei kristne.
Hallusinasjonar forklarar heller ikkje den tomme grava. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 14.0pt; line-height: 107%;">Kognitiv dissonans<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Kognitiv dissonans er eit psykologisk fenomen som
består av at ein nektar å gi opp ein truspåstand sjølv om den blir møtt med
harde motbevis. Dette kan typisk skje når ein har ei svært sterk forventing til
noko, som så ikkje skjer. Tilsynelatande kan dette passe bra for å skildre
disiplane: dei hadde ei sterk forventing om at Jesus var Messias og skulle
frelse Israel, og vart dermed svært skuffa og overraska når han døde. Teorien
har likevel klare problem. For det første verkar det usannsynleg at så mange
skal ha opplevd ein så sterk kognitiv dissonans, som dei i tillegg er villig
til å døy for. Eit større problem er at det ikkje forklarar kvifor dei trudde
Jesus stod opp frå dei døde, ettersom det ikkje var noko verken jødar eller
heidningar trudde var mogleg i samtida.<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[9]</b></span></span><!--[endif]--></span> Og om dette skjedde,
kvifor kom ingen liknande påstandar når andre påståtte Messias-ar døde? Det var
ingen mangel på folk som påsto dei var Messias i tida før og etter Jesus levde,
men alle andre mista alle sine følgjarar når den påståtte Messias-en døde. <span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[10]</b></span></span><!--[endif]--></span> Kognitiv dissonans kan
heller ikkje forklare korleis skeptikarane Paulus og Jakob såg den oppstadne
Jesus, eller den tomme grava. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 14.0pt; line-height: 107%;">Kombinasjon av fleire teoriar<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Ein del moderne skeptikarar foreslår ein kombinasjon
av desse teoriane som ei løysing på problemet. Det er derimot ganske
problematisk. For det første så må alle teoriane du kombinerer vere moglege og
sannsynlege forklaringar, noko vi har sett dei ikkje er. For det andre blir den
heilheitlege teorien enda meir usannsynleg når du kombinerer fleire teoriar, på
same måte som det er meir usannsynleg å få 4 seksarar på rad enn å få ein
seksar når ein kastar terning. I tillegg kan ein også bruke Ockhams barberkniv
på denne teorien. Ochams barberkniv er eit prinsipp som seier at den teorien
som er enklast (har færrast antakingar) er den beste (som hovudregel). Ein
teori som antek både at liket vart stelt, gruppehallusinasjon, kognitiv
dissonans etc. er heilt klart ikkje ein enkel teori.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 14.0pt; line-height: 107%;">Jesus var eit romvesen<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Hehe. Denne la eg berre til fordi den er morosam. Om
nokon faktisk trur at Jesus var eit romvesen, ta gjerne kontakt med meg. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 14.0pt; line-height: 107%;">Jesus stod opp frå dei døde<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<a href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5e/The_resurrection_day_.jpg/494px-The_resurrection_day_.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img alt="File:The resurrection day .jpg" border="0" height="200" src="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5e/The_resurrection_day_.jpg/494px-The_resurrection_day_.jpg" width="164" /></a><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Kanskje var det sant det disiplane såg, kanskje var
det faktisk den oppstadne Jesus. Dette er den einaste teorien som kan forklare
alle dei fem nemnte punkta. Den gir også meining i konteksten; Då var Jesus den
han sa han var og det dei første kristne sa stemde. Då stemde dei
gamle-testamentlege profetiane som Paulus og evangelistane refererer til. Men
er ikkje denne teorien den minst sannsynlege, ettersom mirakel alltid er den
minst sannsynlege forklaringa? Ikkje dersom vi opnar for at Gud faktisk kan eksistere.
Dersom vi hevdar at det er umogleg at Gud eksisterer vil dette sjølvsagt vere
ei totalt usannsynleg forklaring. Men dersom du seier at det i det minste er
ein reel moglegheit, så er dette den mest koherente forklaringa. Og då er det
kanskje verdt å utforske Jesus litt nærmare?<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div>
<!--[if !supportFootnotes]--><br clear="all" />
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<!--[endif]-->
<br />
<div id="ftn1">
<div class="MsoFootnoteText">
<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">[1]</span></span><!--[endif]--></span> William
D. Edwards, MD; Wesley J. Gabel, MDiv; Floyd E. Hosmer, MS, AMI (1986). On the
physical death of Jesus Christ. JAMA vol. 255 nr. 11<o:p></o:p></div>
</div>
<div id="ftn2">
<div class="MsoFootnoteText">
<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">[2]</span></span><!--[endif]--></span>
Luk 24, 36-42<o:p></o:p></div>
</div>
<div id="ftn3">
<div class="MsoFootnoteText">
<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">[3]</span></span><!--[endif]--></span>
Joh 20,27; Luk 24, 36-42<o:p></o:p></div>
</div>
<div id="ftn4">
<div class="MsoFootnoteText">
<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">[4]</span></span><!--[endif]--></span> 1.
kor 15; Luk 24<o:p></o:p></div>
</div>
<div id="ftn5">
<div class="MsoFootnoteText">
<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">[5]</span></span><!--[endif]--></span><span style="background: white; color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif;"> Zusne,</span>
<span style="background: white; color: #333333; font-family: "arial" , sans-serif;">Leonard
& Jones, Warren H.: Anomalistic Psychology: A Study of Extraordinary
Phenomena of Behavior and Experience<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn6">
<div class="MsoFootnoteText">
<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">[6]</span></span><!--[endif]--></span>
Mark 16, 9-12; <o:p></o:p></div>
</div>
<div id="ftn7">
<div class="MsoFootnoteText">
<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">[7]</span></span><!--[endif]--></span>
Luk 24, 13-42<o:p></o:p></div>
</div>
<div id="ftn8">
<div class="MsoFootnoteText">
<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">[8]</span></span><!--[endif]--></span>
Mark 16,10<o:p></o:p></div>
</div>
<div id="ftn9">
<div class="MsoFootnoteText">
<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">[9]</span></span><!--[endif]--></span> Aeschylus:
<i>Eumenides</i>; http://plato.stanford.edu/entries/afterlife/<o:p></o:p></div>
</div>
<div id="ftn10">
<div class="MsoFootnoteText">
<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">[10]</span></span><!--[endif]--></span>
T.d. den mest innflytelsesrike, Simon Bar Kokhba, kan lesast om her: https://en.wikipedia.org/wiki/Bar_Kokhba_revolt<o:p></o:p></div>
</div>
</div>
Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-62853866979259583372016-07-27T18:57:00.001+02:002017-04-06T15:54:27.513+02:00Stod Jesus opp frå dei døde? Del 1 - Historiske fakta<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="300" src="https://c2.staticflickr.com/8/7020/6555083165_53ac601d95_b.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Frå: https://www.flickr.com/photos/waitingfortheword/6555083165 under <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/" target="_blank">CC-lisens</a></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">For å kunne vite om Jesus
faktisk stod opp frå dei døde må vi sjå på kva vi veit av historiske fakta og
kva forklaringar desse faktaa kan ha. Merk at eg i denne teksten ikkje antek at
Bibelen er Guds ord, eller i sin heilheit sann, men referer til den som eit
historisk dokument på lik linje med andre tekstar frå den tida (og på same måte
som historikarar av alle trusretningar gjer). Eg vil starte med å sjå på nokre
svært ukontroversielle historiske fakta og etterpå vurdere dei ulike forklaringane..
Desse fakta er:</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: "times new roman"; font-size: 7pt; font-stretch: normal; line-height: normal;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<ol>
<li><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: "times new roman"; font-size: 7pt; font-stretch: normal; line-height: normal;"> </span></span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;">Jesus vart
krossfest og døydde</span></li>
<li><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: "times new roman"; font-size: 7pt; font-stretch: normal; line-height: normal;"> </span></span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;">Jesus vart
gravlagd og grava var seinare tom</span></li>
<li><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: "times new roman"; font-size: 7pt; font-stretch: normal; line-height: normal;"> </span></span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;">Ei rekke namngitte
personar (inkludert disiplane) hevda å ha sett Jesus etter hans død</span></li>
<li><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: "times new roman"; font-size: 7pt; font-stretch: normal; line-height: normal;"> </span></span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;">Dei første
kristne, inkludert dei tidligare
skeptikarane Paulus og Jakob, hevda at Jesus fysisk stod opp frå dei døydde</span></li>
<li><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: "times new roman"; font-size: 7pt; font-stretch: normal; line-height: normal;"> </span></span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;">Mange tidlege
kristne leid og døyde for trua si</span></li>
</ol>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Desse punkta er akseptert
av så å seie alle forskarar på området. Kun punkt 2 har ei nemneverdig gruppe
motstandarar hos historikarar, men det er veldig gode grunnar til å tru at
Jesus vart gravlagd og at grava vart funnen tom. La meg likevel grunngi kvifor
desse punkta er så sikre.<o:p></o:p></span><br />
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">At Jesus vart krossfest
er stadfesta av ei rekke kjelder frå samtida, både kristne og ikkje-kristne.
Blant dei ikkje-kristne kan ein nemne den jødiske historikaren Josefus<span class="MsoFootnoteReference"><b><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">[1]</span></span><!--[endif]--></b></span><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[2]</b></span></span><!--[endif]--></span> og
den romerske historikaren Tacitus<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[3]</b></span></span><!--[endif]--></span>,
som begge bekreftar at Jesus vart krossfest av Pontius Pilatus. Dei kristne inkluderar
Paulus, Markus, Matteus & Lukas, Johannes med fleire, alle skrive i løpet
av det første århundret. Det bør også nemnast at dei kristne hadde ingen grunn
til å dikte opp ei korsfesting, ettersom det vart rekna som den minst ærefulle
måten å døy på, og med andre ord var noko dei absolutt ikkje forventa av
Messias. Så vil kanskje nokon hevde at Jesus kan ha overlevd korsfestinga. Det
ville i så fall vere eit like stort mirakel som at han stod opp, for forsking
viser at det ikkje er mogleg å overleve ei korshenging.<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[4]</b></span></span><!--[endif]--></span>
Dessutan var romarane erfarne med dødsstraff, så om nokon skulle ha overlevd
ville dei fort ha drepe han. (Sett at han skulle ha overlevd korshenginga ville
det vel dessutan vore lite sannsynleg at nokon skulle komme til å tilbe han,
ettersom han då ville likne meir på roten kjøttdeig enn noko guddommeleg).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Som nemnt er det altså
større ueinigheit om grava var tom, men omtrent 75% av det relevante forskarmiljøet
aksepterer dette punktet.<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[5]</b></span></span><!--[endif]--></span> At
grava vart funne tom er nemnt i alle evangelia<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[6]</b></span></span><!--[endif]--></span> og
dessutan implisert i 1. kor 15, som er ei tidleg kristen truvedkjenning som
truleg stammar frå dei første fem åra etter Jesu død<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[7]</b></span></span><!--[endif]--></span>. Med
andre ord hevda dei eldste kristne kjeldene at grava var funne tom. Dei seier
også at Jesus vart gravlagd i ei grav i Jerusalem som tilhøyrte Josef av
Arimatea, som var ein del av jødanes eldsteråd, deira høgaste organ. Det er
svært usannsynleg at dei kristne kunne ha dikta opp noko om ein så kjend
person, for då ville jødane enkelt kunne protestert. Likevel finn ein ingen som
protesterer på at grava var tom i den tidlege debatten mellom kristne og
ikkje-kristne. I staden kjem dei med ein teori om at disiplane stal liket, noko
som betyr at dei aksepterer at grava var tom.<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[8]</b></span></span><!--[endif]--></span> Av
dei viktigaste grunnane til at dei fleste historikarar aksepterer at grava var
funnen tom, er det at det var kvinner som fann den tomme grava. På den tida
vart ikkje kvinner sett på som truverdige vitner<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[9]</b></span></span><!--[endif]--></span>,
og dersom evangelieforfattarane skulle dikte opp historia om den tomme grava
ville det vert svært kontraproduktivt å dikte opp kvinner som dei første vitna.
Nettopp det at kvinner var dei første vitna blir faktisk brukt som argument mot
kristendommen av jøden Celsus på 100-tallet.<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[10]</b></span></span><!--[endif]--></span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b><br /></b></span></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Punkt tre er vel så lite
kontroversielt som det er mogleg å få det. 1. kor 15,3-7, som tidligare nemnt
er den eldste delen av det nye testamentet, seier følgande:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<i><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">«For først og fremst overgav eg til
dykk det som eg sjølv hadde motteke,<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<i><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">at Kristus døydde for syndene våre,
som skriftene har sagt,<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<i><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">at han vart gravlagd,<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<i><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">at han stod opp att tredje dagen, som
skriftene har sagt,<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<i><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">og at han synte seg for Kefas og
deretter for dei tolv.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<i><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Så synte han seg for meir enn fem
hundre sysken på ein gong. Dei fleste av dei lever enno, men nokre har sovna
inn. Sidan synte han seg for Jakob, så for alle apostlane. Og aller sist synte
han seg òg for meg, eg som berre er eit ufullbore foster.»<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Denne overleveringa seier
altså at Jesus viste seg for disiplane, Jakob (bror til Jesus), Paulus, og 500
menneske på ein gong. Ettersom dette stammar frå så kort tid etter det skjedde,
og mesteparten av desse personane framleis lev når denne truvedkjenninga vart
laga (og til dels også når Paulus skreiv den i korinterbrevet), er det all
grunn til å tru at desse personane faktisk hadde ei oppleving av å sjå
han. Dette blir også støtta av dei andre
bibelske kjeldene. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Kva så med den fjerde
påstanden? Det er jo som sagt ganske tydelig at disiplane m.fl. hevda å ha sett
Jesus kort tid etter hans døyd, men trengte det å vere ei fysisk oppstode og
ikkje berre ei åndeleg oppstode? For det første bør det nemnast at i dåtidas jødedom
trudde ein ikkje på åndeleg oppstode, men på fysisk oppstode. Når dommedag kjem
skal alle kroppar reisast opp att fysisk, hevda dei, og ettersom disiplane var
jødar er det liten grunn til at dei skulle tru på noko anna. Dessutan ser vi i
skildringane i evangelia at dei presiserer at Jesus har ein fysisk kropp, t.d.
står det i Lukasevangeliet «Sjå hendene og føtene mine. Det er eg. Ta på meg og
sjå! Ei ånd har ikkje kjøt og bein, som de ser eg har»<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[11]</b></span></span><!--[endif]--></span>,
like etterpå et den oppstandne Jesus fisk, som også er ein veldig fysisk
aktivitet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Også den tidlegare
forfølgjaren av kristne, Saulus av Tarsus, betre kjent under hans kristne namn
Paulus, hevda å ha sett den oppstandne Jesus, og at det var nettopp det som
fekk han til å vende om frå forfølging til tru<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[12]</b></span></span><!--[endif]--></span>. At
han var motstandar og forfølgjar av den kristne kyrkja er dokumentert både i
hans eigne brev<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[13]</b></span></span><!--[endif]--></span> og apostelgjerningane<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[14]</b></span></span><!--[endif]--></span>
(skrive av Lukas).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Jakob, bror til Jesus,
var også skeptikar medan Jesus levde, i likskap med dei andre brødrane til
Jesus.<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[15]</b></span></span><!--[endif]--></span> Etter
Jesu døyd vart han truande og endåtil ein viktig leiar i kyrkja i Jerusalem. <span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[16]</b></span></span><!--[endif]--></span>Jakob
er også nemnt i lista over menneske som den oppstandne Jesus har vist seg for i
den tidlege kristne truvedkjenninga i 1. kor 15. I tillegg er ei av bøkene i
NT, Jakobs brev, angiveleg skrive av Jakob. <o:p></o:p></span><br />
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">At dei kristne vart
forfølgde og drepne for trua si er også veldokumentert i kristne så vel som
ikkje-kristne kjelder. Vi veit mellom anna at Jakob<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[17]</b></span></span><!--[endif]--></span>,
Paulus og Peter<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[18]</b></span></span><!--[endif]--></span> leid martyrdøyden. I
apostelgjerningane er det mange skildringar av at apostlane lid for trua si.
Den romerske historikaren Tacitus skriv at Nero avretta ei rekke kristne etter
brannen i Roma (år 64), i første omgang dei som sjølv innrømde å vere kristne
(nokre vart brent for å nyttast til «nattlig belysing»)<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[19]</b></span></span><!--[endif]--></span>. I eit brev til keisar Trajan spør Plinius den
yngre, ein romersk guvernør, om kva han skal gjere med dei som er skulda for å
vere kristne. Plinius seier han har avretta dei som gjentekne gongar har
innrømt å vere kristne, også når dei har blitt trua med straff, medan dei som
nekta for å vere kristne, og «beviste» det ved å tilbe dei romerske gudane og
forbanne Kristus vart sett fri. Trajan seier seg eining i denne metoden.<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><b>[20]</b></span></span><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftn20" title=""><!--[endif]--></a></span> <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><br /></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">No er denne teksten
allereie altfor lang, og enda har vi ikkje kome lenger enn å påpeike nokre
enkle fakta. Desse kan vel ha andre forklaringar enn at Jesus faktisk var
Messias? Ein god del andre forklaringar har blitt foreslått og i neste tekst
vil eg sjå på dei og vurdere kva som er den beste forklaringa på dei historiske
faktaa.<o:p></o:p></span></div>
<br />
Les del 2 <u><a href="http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/08/stod-jesus-opp-fra-dei-dde-del-2.html" target="_blank">her</a></u><br />
<br />
<div>
<!--[if !supportFootnotes]--><br clear="all" />
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<!--[endif]-->
<br />
<div id="ftn1">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref1" name="_ftn1" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[1]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Flavius Josefus: <i>Antiquities of the Jews, </i>bok XVIII<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn2">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref2" name="_ftn2" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[2]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> I denne teksten av Josefus blir Jesus
omtalt som Kristus. I tillegg til nokre andre detaljar har dette ført til at
historikarar meinar denne delen av teksten har blitt modifisert av seinare
kopistar. Ein har seinare funne ein arabisk kopi av denne teksten som er meir
moderat i omtalen av Jesus, og som ein reknar med ligg nærare originalen. Også
her blir korsfestinga skildra. <o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn3">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref3" name="_ftn3" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[3]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Publius Cornelius Tacitus: <i>Annals</i>, bok XV<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn4">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref4" name="_ftn4" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[4]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> William D. Edwards, MD; Wesley J.
Gabel, MDiv; Floyd E. Hosmer, MS, AMI (1986). <a href="http://www.godandscience.org/apologetics/deathjesus.pdf"><i>On the physical death of Jesus Christ</i></a><i>. </i>JAMA vol. 255 nr. 11. <o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn5">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref5" name="_ftn5" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[5]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Habermas, Gary R. & Licona,
Micheal R. (2004). <i>The case for the
Resurrection of Jesus</i>. Kregel Publications.<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn6">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref6" name="_ftn6" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[6]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Matt 27,57-28,10; Mark 15,42-16,8;
Lukas 23,50-24,12; Joh 19,38-20,10<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn7">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref7" name="_ftn7" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[7]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;">
Wolfhart Pannenberg, Jesus—God and Man translated Lewis Wilkins and
Duane Pribe (Philadelphia: Westminster, 1968) p. 90; Oscar Cullmann, The Early
church: Studies in Early Christian History and Theology, ed. A. J. B. Higgins
(Philadelphia: Westminster, 1966) p. 66–66; R. E. Brown, The Virginal
Conception and Bodily Resurrection of Jesus (New York: Paulist Press, 1973) pp.
81; Thomas Sheehan, First Coming: How the Kingdom of God Became Christianity
(New York: Random House, 1986) pp. 110, 118; Ulrich Wilckens, Resurrection
translated A. M. Stewart (Edinburgh: Saint Andrew, 1977) p. 2; Hans Grass,
Ostergeschen und Osterberichte, Second Edition (Gottingen: Vandenhoeck und
Ruprecht, 1962) p. 96. Referert på wikipedia (<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/1_Corinthians_15#Resurrection_of_Jesus:_1-11">https://en.wikipedia.org/wiki/1_Corinthians_15#Resurrection_of_Jesus:_1-11</a>),
lasta ned 14.07.2016<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn8">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref8" name="_ftn8" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[8]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Denne teorien blir nemnt i
Matteusevangeliet (Matt 27,64; 28,12-15). Jøden Trypho brukar den òg i debatt
med den kristne apologeten Justin Martyr sjå: Schaff, Phillip (1885): <a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.i.html"><i>Ante-Niceen Fathers Vol. 1</i></a><i>.
Dialogue of Justin, Philosopher and Martyr, with Trypho, a Jew.<o:p></o:p></i></span></div>
</div>
<div id="ftn9">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref9" name="_ftn9" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[9]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Flavius Josefus: <i>Antiquities of the Jews, </i>bok IV<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn10">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref10" name="_ftn10" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[10]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Origenes Adamantios: <i>Contra Celsus</i>. Bok II<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn11">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref11" name="_ftn11" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[11]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Luk 24,39<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn12">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref12" name="_ftn12" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[12]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Apg 9,1-9; 1. Kor 15,8; Gal
1,12-16<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn13">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref13" name="_ftn13" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[13]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> 1. Kor 15, 9; 1. Gal 1,13-14; Fil
3,6<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn14">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref14" name="_ftn14" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[14]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Apg 7,58-8,3; 9,1-2<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn15">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref15" name="_ftn15" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[15]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Mark 6,3-4; Joh 7,5<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn16">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref16" name="_ftn16" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[16]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Apg 15,12-21; Gal 1,19<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn17">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref17" name="_ftn17" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[17]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Flavius Josefus: <i>Antiquities of the Jews, </i>bok XX<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn18">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref18" name="_ftn18" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 107%;">[18]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Clement av Roma: <i>The first Epistle of Clement to the
Corinthians;</i></span> <span style="font-family: "times new roman" , serif;">Quintus
Septimius Florens Tertullianus: <i>Scorpiace<o:p></o:p></i></span></div>
</div>
<div id="ftn19">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref19" name="_ftn19" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">[19]</span></span><!--[endif]--></span></a> <span style="font-family: "times new roman" , serif;">Publius Cornelius Tacitus: <i>Annals</i>, bok XV</span><o:p></o:p></div>
</div>
<div id="ftn20">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Jesu%20oppstandelse%20-%20historiske%20fakta.docx#_ftnref20" name="_ftn20" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">[20]</span></span><!--[endif]--></span></a> <span style="font-family: "times new roman" , serif;">Plinius den yngre: <i>Letters</i>. 10.96-97</span><o:p></o:p></div>
</div>
</div>
Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-25742651401470363922016-06-23T14:48:00.000+02:002016-06-23T14:58:51.331+02:00Introduksjon om Jesu oppstode<br />
<br />
<div class="MsoNormal">
I tida framover (i alle fall etter eit kort ferieopphald)
kjem eg til å fokusere på det historiske bevismaterialet for Jesu oppstode. Det
er eit såpass stort tema at eg truleg kjem til å bruke litt tid på det. Det er
også truleg det viktigaste temaet eg kjem til å skrive om. Som Paulus korrekt
påpeikar «Men har ikkje Kristus stått opp, er bodskapen vår tom, og tom er òg
trua dykkar». Om Jesus stod opp for dei døydde er kristendomen sann, gjor han
det ikkje er den usann. Så enkelt, så viktig. Kristendomen er også spesiell, då
den er den einaste religionen (som eg kjenner) som baserer seg på éi
(ekstraordiner) historisk hending. Samtidig trur eg vi har veldig god grunn til
å tru at oppstoda skjedde. Den tidlegare ateisten (som seinare vart deist)
Antony Flew sa at «The evidence for the resurrection is better than for claimed
miracles in any other religion. It's outstandingly different in quality and
quantity, I think, from the evidence offered for the occurrence of most other
supposedly miraculous events.» [1] . Det var likevel ikkje nok til å overtyde han</div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Før ein byrjar å vurdere det historiske materialet er det
nødvendig å reflektere litt over om mirakel er mogleg. Viss du startar med eit
utgongspunkt som definerar mirakel som noko som aldri kan skje er det lite
hjelp i å sjå på noko av det historiske materialet. Då vil du alltid, per
definisjon, sjå på andre forklaringar som betre, uansett kor dårlege dei er.
Dersom du derimot ser på eksistensen av Gud som ein reel moglegheit, vil du
kunne vurdere om Jesu oppstandelse er meir eller mindre sannsynleg enn alternative
forklaringar. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Eg har ikkje tenkt å skrive meir i denne omgang, men vil
heller overlate resten av forklaringane til C. S. Lewis, som skriv glimrande om
desse tema, her presentert i korte, illustrerte YouTube-snuttar. Kan på det sterkaste anbefale å lese bøkene også.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Er mirakel moglege?:<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen="" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://i.ytimg.com/vi/AJu0oYvi-cY/0.jpg" frameborder="0" height="266" src="https://www.youtube.com/embed/AJu0oYvi-cY?feature=player_embedded" width="320"></iframe></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Oppfatningar på førehand si påverknad på konklusjonen:<o:p></o:p></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen="" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://i.ytimg.com/vi/BboJqrW8a8U/0.jpg" frameborder="0" height="266" src="https://www.youtube.com/embed/BboJqrW8a8U?feature=player_embedded" width="320"></iframe></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Viktigheita av mirakel i kristendom:<o:p></o:p></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen="" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://i.ytimg.com/vi/Uv4kx2QP4UM/0.jpg" frameborder="0" height="266" src="https://www.youtube.com/embed/Uv4kx2QP4UM?feature=player_embedded" width="320"></iframe></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
[1] Sagt i eit intervju med Gary Habermas, som kan lesast i sin heilskap her: http://digitalcommons.liberty.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1336&context=lts_fac_pubs</div>
Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-58694970963744502152016-05-20T20:33:00.003+02:002016-05-20T20:55:24.159+02:00Kan eksistensen av liv bevise Gud?<div class="MsoNormal">
<br />
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span>
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Eg fortsettar med mine
særs korte innføringar i nokre gode argument for Guds eksistens, her med det
såkalla fininnstillingsargumentet. Dette argumentet baserer seg i stor grad på
vitskaplege observasjonar, og det å gjere research til dette innlegget skapte
litt hovudbry ettersom eg måtte lese mykje om fysikk som i grunnen ikkje er
mitt ekspertområde. Forhåpentlegvis klarer eg likevel å utrykke det forståeleg
og presist.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Cluster_MACS_J0717.5%2B3745.jpg/580px-Cluster_MACS_J0717.5%2B3745.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img alt="File:Cluster MACS J0717.5+3745.jpg" border="0" height="200" src="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Cluster_MACS_J0717.5%2B3745.jpg/580px-Cluster_MACS_J0717.5%2B3745.jpg" width="193" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="background-color: #f9f9f9; color: #252525; font-family: sans-serif; line-height: 21.28px;"><span style="font-size: xx-small;">ESA/Hubble, NASA and H. Ebeling</span></span><span style="background-color: #f9f9f9; color: #252525; font-family: sans-serif; font-size: 13.3px; line-height: 21.28px;">.</span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Har du nokon gong tenkt
over korleis universet hadde vore om nokon av naturlovene var litt ulike? Om
gravitasjonskrafta var litt sterkare t.d. Kva hadde skjedd då? Då hadde vi
kanskje ikkje hatt fuglar eller sjiraffar, kan ein fort tenke. Det stemmer for
så vidt, men konsekvensane er langt større enn som så. Sjølv ei ørlita endring
i nokre av parametrane som utgjer det vi kallar fundamentalkonstantane, ville
fått fatale konsekvensar og mest sannsynleg utellukka all moglegheit for liv.
Vi seier at naturlovene er fininnstilte, dei har akkurat dei verdiane som
trengst for at liv kan eksistere. Det er stor einigheit blant fysikarar om at
vårt univers er fininstilt for liv, uavhengig av deira religiøse standpunkt.
T.d. seier den kjente ateistiske kosmologen Stephen Hawking:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">“<i>Most of the fundamental constants in our theories appear fine-tuned in
the sense that if they were altered by only modest amounts, the universe would
be qualitatively different, and in many cases unsuitable for the
development of life. […] The emergence of the complex structures capable of
supporting intelligent observers seems to be very fragile. The laws of nature
form a system that is extremely fine-tuned, and very little in physical law can
be altered without destroying the possibility of the development of life as we
know it</i>.”<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">[1]</span></span><!--[endif]--></span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></span></span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">For å forstå dette litt
betre kan vi sjå på nokre dømer. Ein av fundamentalpartiklane, nedkvarken, som
er ein del av alle atom, har ei masse på 8.6*10^-27 </span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">g</span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">. Dersom denne var </span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"> 2.6*10^-26 </span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">g eller meir ville ein
kun hatt eitt grunnstoff og ingen kjemiske samansetningar.<span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">[2]</span></span></span>
Det er ei endring på berre 1.74*10^-26 </span><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 107%; position: relative; top: 4pt;"><v:shape id="_x0000_i1025" style="height: 15pt; width: 63pt;" type="#_x0000_t75"><v:imagedata chromakey="white" o:title="" src="file:///C:\Users\mathias\AppData\Local\Temp\msohtmlclip1\01\clip_image003.png"></v:imagedata></v:shape></span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">g eller 0.0000000000000000000000000174g,
om du vil. Om du endrar på oppkvarken med berre 1.99*10^26 </span><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 107%; position: relative; top: 4pt;"><v:shape id="_x0000_i1025" style="height: 15pt; width: 66pt;" type="#_x0000_t75"><v:imagedata chromakey="white" o:title="" src="file:///C:\Users\mathias\AppData\Local\Temp\msohtmlclip1\01\clip_image004.png"></v:imagedata></v:shape></span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">g ville ingen atom
kunne eksistere i det heile. <span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">[3]</span></span></span>
Den kosmologiske konstanten, som enkelt forklart bestemmer kor fort universet
utvidar seg, kan ikkje variere med meir enn 1*10^-53</span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"> om liv skal vere mogleg.<span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">[4]</span></span></span>
Ei lita forandring av den kosmologiske konstanten ville ført til at det enten ikkje
eksisterte energikjelder (som stjerner) eller at universet ville kollapse raskt
etter det oppstod. Karbon og oksygen er svært viktig for at liv kan eksistere.
Om du endrar kjernekrafta med 0.4% vil det det enten nesten ikkje eksistere
karbon eller nesten ikkje eksistere oksygen.<span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">[5]</span></span></span>
Stjerner er viktige både som energikjelde og fordi dei produserer dei
nødvendige grunnstoffa for liv t.d. karbon og oksygen. I følgje fysikaren Lee
Smolin er sjansen for at det i det heile eksisterer stjerner i eit univers 1*10^-229 </span><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 107%; position: relative; top: 4pt;"><v:shape id="_x0000_i1025" style="height: 15pt; width: 52.5pt;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata chromakey="white" o:title="" src="file:///C:\Users\mathias\AppData\Local\Temp\msohtmlclip1\01\clip_image006.png">
</v:imagedata></v:shape></span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">.<span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">[6]</span></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></span></span></span></div>
<!--[if gte msEquation 12]><m:oMath><i
style='mso-bidi-font-style:normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:
11.0pt;line-height:107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:
Calibri;mso-fareast-theme-font:minor-latin;mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-ansi-language:NO-NYN;mso-fareast-language:EN-US;mso-bidi-language:AR-SA'><m:r>8.6*</m:r></span></i><m:sSup><m:sSupPr><span
style='font-size:12.0pt;mso-ansi-font-size:12.0pt;font-family:"Cambria Math",serif;
mso-ascii-font-family:"Cambria Math";mso-hansi-font-family:"Cambria Math";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";font-style:italic;mso-bidi-font-style:
normal'><m:ctrlPr></m:ctrlPr></span></m:sSupPr><m:e><i style='mso-bidi-font-style:
normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:11.0pt;line-height:
107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-ansi-language:NO-NYN;mso-fareast-language:EN-US;mso-bidi-language:AR-SA'><m:r>10</m:r></span></i></m:e><m:sup><i
style='mso-bidi-font-style:normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:
11.0pt;line-height:107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:
Calibri;mso-fareast-theme-font:minor-latin;mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-ansi-language:NO-NYN;mso-fareast-language:EN-US;mso-bidi-language:AR-SA'><m:r>-</m:r><m:r>27</m:r></span></i></m:sup></m:sSup></m:oMath><![endif]--><!--[if !msEquation]--><!--[if gte msEquation 12]><m:oMath><i
style='mso-bidi-font-style:normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:
11.0pt;line-height:107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:
Calibri;mso-fareast-theme-font:minor-latin;mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-ansi-language:NO-NYN;mso-fareast-language:EN-US;mso-bidi-language:AR-SA'><m:r>8.6*</m:r></span></i><m:sSup><m:sSupPr><span
style='font-size:12.0pt;mso-ansi-font-size:12.0pt;font-family:"Cambria Math",serif;
mso-ascii-font-family:"Cambria Math";mso-hansi-font-family:"Cambria Math";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";font-style:italic;mso-bidi-font-style:
normal'><m:ctrlPr></m:ctrlPr></span></m:sSupPr><m:e><i style='mso-bidi-font-style:
normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:11.0pt;line-height:
107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-ansi-language:NO-NYN;mso-fareast-language:EN-US;mso-bidi-language:AR-SA'><m:r>10</m:r></span></i></m:e><m:sup><i
style='mso-bidi-font-style:normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:
11.0pt;line-height:107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:
Calibri;mso-fareast-theme-font:minor-latin;mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-ansi-language:NO-NYN;mso-fareast-language:EN-US;mso-bidi-language:AR-SA'><m:r>-</m:r><m:r>27</m:r></span></i></m:sup></m:sSup></m:oMath><![endif]--><!--[if !msEquation]--><br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Noko så usansynleg krevjar
ei forklaring, det er det liten tvil om. Fysikaren Leonard Susskind seier at «This
specialness is not something that we can attribute to lucky accidents, which is
far too unlikely. The apparent coincidences cry out for an explanation.»<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">[7]</span></span><!--[endif]--></span>
Enkelte hevdar likevel at det ikkje krevjer ei forklaring, fordi naturlovene må
vere fininnstilte for at vi skal kunne observere dei. Altså er det ingen grunn
til å vere overraska over at dei er fininnstilte. Denne innvendinga kan ein
svare på med ein velkjent analogi av filosofen John Leslie: Sjå for deg at står
framfor ei gruppe med 50 skarpskyttarar som skal henrette deg. Dei skyter, men
alle saman bommar. Du kan jo då tenke «Viss dei hadde treft hadde eg ikkje
kunne tenkt på det, så eg er ikkje overraska over at dei bomma», men det ser jo
likevel ut til at det trengst ei forklaring. Kvifor bomma alle desse
spesialtrena skyttarane? Vart dei kanskje einige på førehand om å bomme med
vilje?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Éin respons er at
det kanskje kunne eksistert andre former
for liv i andre univers, t.d. liv som ikkje er karbonbasert. No er det for det
første lite forsking som tyder på at det er tilfellet, men det kan potensielt
komme etter kvart. Det som er eit større problem med denne innvendinga er at
mange av dei fininnstilte konstantane ikkje berre gjer karbonbasert liv
umogleg, men gjer komplekse molekyl umogleg og dermed utelukkar moglegheita for
metabolisme eller liknande prosessar som er nødvendig for at organismar skal
kunne ta til seg energi. Utan slike prosessar er alle tenkelege (og utenkelege)
former for liv umogleg. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Ein meir populær teori
er multiversteorien, som finst i mange variantar. Dei fleste av desse teoriane
går ut på at vi lever i eit multivers med mange «underunivers» der dei nemnde
konstantane varierer frå univers til univers. Det er viktig å påpeike at dette
er ein teori som ikkje baserer seg på empiriske observasjonar, men er høgst
spekulativ. Vi vil dessutan aldri kunne nå desse andre universa om dei
eksisterer, men det er teoretisk mogleg å finne indirekte bevis (eller i det
minste indikasjonar) for at vi lever i eit slikt multivers. Viss multiverset er
tilfellet aukar det i alle fall sjansen for at eit univers med liv kan
eksistere betydelig. Teorien har likevel klare svakheitar. For sjølv om det er
slik at det finst svært mange univers med ulike verdiar for konstantane, så er
det likevel bakanforliggande lover som tilet at så mange univers eksisterer og
tilet at konstantane kan variere tilstrekkelig. Med andre ord: lovene som gjer
at tilstrekkelig mange univers blir generert og at desse er dekker skalaen av
moglegheiter ser ut til å i seg sjølv vere fininnstilt. I så fall har ein berre
flytta problemet eitt hakk bakover. I tillegg må ein sjå på om vårt univers er
slik ein kunne forvente at eit univers med bevisst liv er dersom det blir
tilfeldig generert. Alt tyder på det motsette. Vårt univers er utruleg
komplekst og svært stort, sannsynlegheita for eit lite univers, kanskje berre
på størrelse med vårt eiga solsystem er langt større. Fysikaren Roger Penrose
har berekna sannsynet for at vårt solsystem, med alt liv, skulle spontant
oppstå av kollisjonar mellom atom og stråling til 1*10^-10^10^60</span><!--[if gte msEquation 12]><m:oMath><i
style='mso-bidi-font-style:normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:
11.0pt;line-height:107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:
"Times New Roman";mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-bidi-font-family:
"Times New Roman"'><m:r>1*</m:r></span></i><m:sSup><m:sSupPr><span
style='font-size:12.0pt;mso-ansi-font-size:12.0pt;font-family:"Cambria Math",serif;
mso-ascii-font-family:"Cambria Math";mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-hansi-font-family:"Cambria Math";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";font-style:italic;mso-bidi-font-style:
normal'><m:ctrlPr></m:ctrlPr></span></m:sSupPr><m:e><i style='mso-bidi-font-style:
normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:11.0pt;line-height:
107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-bidi-font-family:"Times New Roman"'><m:r>10</m:r></span></i></m:e><m:sup><i
style='mso-bidi-font-style:normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:
11.0pt;line-height:107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:
"Times New Roman";mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-bidi-font-family:
"Times New Roman"'><m:r>-</m:r></span></i><m:sSup><m:sSupPr><span
style='font-size:12.0pt;mso-ansi-font-size:12.0pt;font-family:"Cambria Math",serif;
mso-ascii-font-family:"Cambria Math";mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-hansi-font-family:"Cambria Math";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";font-style:italic;mso-bidi-font-style:
normal'><m:ctrlPr></m:ctrlPr></span></m:sSupPr><m:e><i style='mso-bidi-font-style:
normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:11.0pt;
line-height:107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:
"Times New Roman";mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-bidi-font-family:
"Times New Roman"'><m:r>10</m:r></span></i></m:e><m:sup><m:sSup><m:sSupPr><span
style='font-size:12.0pt;mso-ansi-font-size:12.0pt;font-family:"Cambria Math",serif;
mso-ascii-font-family:"Cambria Math";mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-hansi-font-family:"Cambria Math";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";font-style:italic;mso-bidi-font-style:
normal'><m:ctrlPr></m:ctrlPr></span></m:sSupPr><m:e><i style='mso-bidi-font-style:
normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:11.0pt;
line-height:107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:
"Times New Roman";mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-bidi-font-family:
"Times New Roman"'><m:r>10</m:r></span></i></m:e><m:sup><i
style='mso-bidi-font-style:normal'><span style='font-size:12.0pt;
mso-bidi-font-size:11.0pt;line-height:107%;font-family:"Cambria Math",serif;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman"'><m:r>60</m:r></span></i></m:sup></m:sSup></m:sup></m:sSup></m:sup></m:sSup></m:oMath><![endif]--><!--[if !msEquation]--><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 107%; position: relative; top: 4.0pt;"><v:shape id="_x0000_i1025" style="height: 19.5pt; width: 65.25pt;" type="#_x0000_t75"><v:imagedata chromakey="white" o:title="" src="file:///C:\Users\mathias\AppData\Local\Temp\msohtmlclip1\01\clip_image007.png"></v:imagedata></v:shape></span><!--[endif]--><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"> medan sannsynet for at vårt univers skulle
oppstå med så gunstige initialbetingelsar som ved Big Bang er berekna til 1*10^-(10)^10^123 </span><!--[if gte msEquation 12]><m:oMath><i
style='mso-bidi-font-style:normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:
11.0pt;line-height:107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:
"Times New Roman";mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-bidi-font-family:
"Times New Roman"'><m:r>1*</m:r></span></i><m:sSup><m:sSupPr><span
style='font-size:12.0pt;mso-ansi-font-size:12.0pt;font-family:"Cambria Math",serif;
mso-ascii-font-family:"Cambria Math";mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-hansi-font-family:"Cambria Math";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";font-style:italic;mso-bidi-font-style:
normal'><m:ctrlPr></m:ctrlPr></span></m:sSupPr><m:e><i style='mso-bidi-font-style:
normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:11.0pt;line-height:
107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-bidi-font-family:"Times New Roman"'><m:r>10</m:r></span></i></m:e><m:sup><i
style='mso-bidi-font-style:normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:
11.0pt;line-height:107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:
"Times New Roman";mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-bidi-font-family:
"Times New Roman"'><m:r>-</m:r></span></i><m:sSup><m:sSupPr><span
style='font-size:12.0pt;mso-ansi-font-size:12.0pt;font-family:"Cambria Math",serif;
mso-ascii-font-family:"Cambria Math";mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-hansi-font-family:"Cambria Math";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";font-style:italic;mso-bidi-font-style:
normal'><m:ctrlPr></m:ctrlPr></span></m:sSupPr><m:e><i style='mso-bidi-font-style:
normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:11.0pt;
line-height:107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:
"Times New Roman";mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-bidi-font-family:
"Times New Roman"'><m:r>10</m:r></span></i></m:e><m:sup><m:sSup><m:sSupPr><span
style='font-size:12.0pt;mso-ansi-font-size:12.0pt;font-family:"Cambria Math",serif;
mso-ascii-font-family:"Cambria Math";mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-hansi-font-family:"Cambria Math";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";font-style:italic;mso-bidi-font-style:
normal'><m:ctrlPr></m:ctrlPr></span></m:sSupPr><m:e><i style='mso-bidi-font-style:
normal'><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:11.0pt;
line-height:107%;font-family:"Cambria Math",serif;mso-fareast-font-family:
"Times New Roman";mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-bidi-font-family:
"Times New Roman"'><m:r>10</m:r></span></i></m:e><m:sup><i
style='mso-bidi-font-style:normal'><span style='font-size:12.0pt;
mso-bidi-font-size:11.0pt;line-height:107%;font-family:"Cambria Math",serif;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman"'><m:r>123</m:r></span></i></m:sup></m:sSup></m:sup></m:sSup></m:sup></m:sSup></m:oMath><![endif]--><!--[if !msEquation]--><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 107%; position: relative; top: 4.0pt;"><v:shape id="_x0000_i1025" style="height: 19.5pt; width: 69pt;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata chromakey="white" o:title="" src="file:///C:\Users\mathias\AppData\Local\Temp\msohtmlclip1\01\clip_image008.png">
</v:imagedata></v:shape></span><!--[endif]--><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">, altså ekstremt mykje
lågare.<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Fininnstilling.docx#_ftn8" title="">[8]</a></span></span><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Fininnstilling.docx#_ftn8" title=""><!--[endif]--></a></span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><br /></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Alt vi har sett til no
er naturalistiske forsøk på å forklare fininstilling. Naturalisme er altså den
filosofiske retninga som seier at ingenting eksisterer utanom naturen som eit
lukka system, m.a.o. den vanligaste forma for ateisme. Og som vi har sett er
det vanskelig å komme med ei god løysing på dette problemet frå eit naturalistisk
synspunkt. På den andre sida så går vårt fininnstilte univers svært godt
overens med teisme. Dersom det står ein skapargud bak universet er det heilt
logisk at han har skapt universet på ein slik måte at bevisst liv kan eksistere
der. Sagt på ein litt meir teknisk måte, med utgangspunkt i bayesiansk sannsyn,
så er eit univers med liv gitt naturalisme ekstremt usannsynleg medan eit
univers med liv gitt teisme er særs sannsynleg. Når vi då veit at vi er i eit
univers med liv, styrkar det hypotesen om teisme. Ein kan forklare dette
gjennom ein analogi: Ein har hundre lappar i ei kasse. Ein person seier at 99
av dei er blå medan 1 er raud. Ein annan seier at 99 er raude og 1 er blå. Du
trekk ein raud lapp frå kassa. Medan begge to kan ha rett er det meir
sannsynleg at den andre har rett basert på den eine lappen du trakk. På same
måte er det med naturalisme og teisme i fininnstillingsargumentet: begge er
moglege, men dei dataa vi har kan best forklarast teistisk. Berre at i dette
tilfellet er det meir enn 100 lappar i kassa. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Om du er interessert i
å vite litt meir om universets fininnstilling og korleis det kan forklarast har
kosmolog Luke Barnes ein lett underhaldande gjennomgang i dette foredraget (i 5
delar): <a href="https://www.youtube.com/watch?v=XT_qDaVJ8mU">https://www.youtube.com/watch?v=XT_qDaVJ8mU</a><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<br />
<div>
<!--[if !supportFootnotes]--><br clear="all" />
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<!--[endif]-->
<br />
<div id="ftn1">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Fininnstilling.docx#_ftnref1" name="_ftn1" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 107%;">[1]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Hawking, S. & Mlodinow, L.
(2010) <i>The grand design</i>. New York:
Bantam Books</span><br />
<span style="font-family: "times new roman" , serif;"></span><br />
<span style="font-family: "times new roman" , serif;">[2] Barnes, L. (2015), The Fine-Tuning of Nature’s Laws, The New Atlantis, 47, 87–97. Henta frå: http://www.thenewatlantis.com/publications/the-fine-tuning-of-natures-laws</span></div>
</div>
<div id="ftn2">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Fininnstilling.docx#_ftnref3" name="_ftn3" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 107%;">[3]</span></span></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Ibid.</span></div>
</div>
<div id="ftn4">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Fininnstilling.docx#_ftnref4" name="_ftn4" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 107%;">[4]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Ratzsch, Del & Koperski,
Jeffrey (2015), Teleological Arguments for God's Existence. I: <i>The Stanford Encyclopedia of Philosophy
(Spring 2016 Edition)</i>, Henta frå: http://plato.stanford.edu/archives/spr2016/entries/teleological-arguments<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn5">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Fininnstilling.docx#_ftnref5" name="_ftn5" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 107%;">[5]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Ibid.<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn6">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Fininnstilling.docx#_ftnref6" name="_ftn6" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 107%;">[6]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> Ibid.<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn7">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Fininnstilling.docx#_ftnref7" name="_ftn7" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; line-height: 107%;">[7]</span></span><!--[endif]--></span></a>
Barnes, L. (2012, 2. mai). In defence of the fine-tuning of the Universe for
intelligent life. [blogginnlegg] henta frå: https://letterstonature.wordpress.com/2012/05/02/in-defence-of-the-fine-tuning-of-the-universe-for-intelligent-life/<o:p></o:p></div>
</div>
<div id="ftn8">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Fininnstilling.docx#_ftnref8" name="_ftn8" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; line-height: 107%;">[8]</span></span><!--[endif]--></span></a>
Søvik, A. O. & Davidsen, B. A. (2014). <i>Eksisterer
Gud?</i> Oslo: Cappelen Damm AS<o:p></o:p></div>
</div>
</div>
Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-36119298810541523412016-04-24T11:42:00.001+02:002016-04-24T11:43:24.648+02:00Høna, egget og Gud<div class="MsoNormal">
Eg lova jo i <a href="http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/03/kan-gud-bevisast.html" target="_blank">førre innlegg</a> å kome med argument for Guds
eksistens, så her hiv eg meg utpå det filosofiske territoriet med ein variant
av det ein kallar det kosmologiske argument. Med førehald om at dette
sannsynlegvis ikkje er den beste forklaringa.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Alle kjenner klisjeen på filosofiske spørsmål: «kva kom
først, høna eller egget?» I seg sjølv ikkje eit særleg interessant spørsmål,
men det belyser ein interessant problematikk. Vi veit at høner er vaksne
kyllingar og at kyllingar blir klekt frå egg som høna legger. Vi er
tilsynelatande i ein sirkel her, uansett om vi svarar at høna eller kyllingen
kom først vil ein kunne innvende at den eine er årsaken til den andre, og
slettes ikkje kan eksistere utan at den andre har eksistert først. Svaret på
spørsmålet må dermed vere at noko har eksistert før både høna og egget som gav
den første høna eller det første egget eksistens. Men problemet sluttar ikkje
der, for kva forårsaka då det som forårsaka den første høna (eller egget)?
Dette er grunnlaget for argumentet, som kan skrivast som ei syllogisme slik:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
</div>
<ol>
<li><span style="text-indent: -18pt;">Premiss: Det eksisterer noko betinga</span></li>
<li><span style="text-indent: -18pt;">Premiss: Alt som eksisterer betinga krevjar at
noko anna eksisterer som er enten betinga eller ubetinga.</span></li>
<li><span style="text-indent: -18pt;">Premiss: Ei uendelig rekke med betinga
verkelegheiter er umogleg</span></li>
<li><span style="text-indent: -18pt;">Konklusjon: Noko ubetinga eksisterer (og dette
har eigenskapar vi skildrar hos Gud)</span></li>
</ol>
<!--[if !supportLists]--><o:p></o:p><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Sjølvsagt må alle premissa forsvarast og ikkje minst
forklarast ettersom dei no er skrive nokså tekniske. Først må ordet «betinga»
forklarast, og det betyr rett og slett noko som er avhengig av noko anna for å
eksistere. Dette kan vere horisontalt, altså noko som kjem før det i tid, eller
vertikalt, altså noko som opprettheld dets eksistens, som t.d.
elementærpartiklar. Premiss 2 er dermed eigentleg berre ein definisjon. At noko
slikt eksisterer burde vere rimelig ukontroversielt. Som vi såg er høner og egg betinga, både av sine
fugleforeldre og av partiklane dei består av. Eit anna døme som illustrerer det
godt er rørsle eller meir generelt endring. Alle endringar som skjer har ein
årsak og er dermed betinga. Sjå til dømes for deg at du ser ei togvogn som
køyrer av garde på eit togspor. Ei togvogn kan ikkje køyre av garde av seg
sjølv, den må bli trekt av noko. Togvogna er slikt ei godt døme på noko
betinga.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men kva blir togvogna trekt av? Ei anna togvogn? Men den
togvogna kan heller ikkje trekkje seg sjølv. Er den trekt av ei anna togvogn
som er trekt av ei anna togvogn som er trekt av ei anna togvogn…? slik kan ein
fortsette i det uendelege, men uansett kor mange togvogner du legg til i
forklaringa di har du fortsatt ikkje løyst korleis den «fremste» togvogna rører
seg og dermed heller ikkje korleis nokon av dei andre togvognene som den
trekker rører seg. Dette er tredje premissen, det er umogleg med ei uendeleg
rekke med betinga verkelegheitar. Vi forstår då at togvognene våre må vere
trekt av eit lokomotiv (lokomotiv er sjølvsagt også betinga i røynda, men la
oss late som dei er ubetinga for metaforen sin del). Dette er konklusjonen:
noko ubetinga eksisterer. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Kva kan vi så vite om dette ubetinga? Er det ein eller
mange, fysisk eller ikkje-fysisk? Dersom det er fleire ulike ubetinga
verkelegheiter, må det vere noko som skiljer dei frå kvarandre, elles er det jo
berre éi. Men då er dei ikkje lenger ubetinga, ettersom dei er betinga av det
som skil dei frå kvarandre. Difor kan det berre vere éi ubetinga verkelegheit.
På same måte kan ikkje denne verkelegheita vere avgrensa av tid eller rom og må
derfor vere evig og ikkje-fysisk. Denne eine verkelegheita er då årsaka til alle andre
verkelegheiter, noko som betyr at den må ha makt til å frambringe desse. Det
betyr også at den ikkje er avgrensa av noko som helst anna enn seg sjølv og at
den er altomfattande. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dersom dette aller mest grunnleggande er upersonleg så har
den heller ingen vilje til å skape på ein måte framfor ein anna måte. Det betyr
at alt den skaper må vere nødvendig, noko som betyr at alt som eksisterer må
eksistere. I så fall ville det bety at universet alltid har eksistert (og
alltid vil eksistere), noko som av både vitskaplege og filosofiske grunnar
ikkje er god grunn til å tru. Her kan ein t.d. nemne Big Bang, termodynamikkens
andre lov (som seier at når energi blir omdanna frå ei høgare form til ei lågare
kan det ikkje gå tilbake igjen, det fører til at etter uendeleg lang tid vil
det ikkje lenger vere meir høgenergi igjen), og dessutan at viss universet
hadde eksistert i uendelig lang tid ville vi aldri nådd fram til i dag ettersom
ein aldri kan nå frå uendeleg fram til eit tal ved å addere. I tillegg kan ein
sjå om vårt univers er slik ein bør forvente av eit personleg eller upersonleg
opphav. Eksistensen av bevisst og rasjonelt liv kan tydelig peike mot eit
personleg opphav, medan vi ikkje kunne forventa det av eit upersonleg opphav.
Men det er eit tema eg skal gå i djupna på seinare. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
For å oppsummere kan vi vite at noko ubetinga eksisterer
berre gjennom å vite at noko betinga eksisterer. Vi ser at det ubetinga er éin,
uavgrensa, evig, altomfattande og ufatteleg mektig. Vi har òg sett at dette
mest sannsynleg må vere personleg. Frå dette kan ein òg resonnere seg fram til
eigenskapar som allvetande og god. Dette minner mistenkeleg mykje om <a href="http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/01/kva-er-gud.html" target="_blank">Gud</a>. Det
interessante med det dette argumentet er at om du nektar for at det ubetinga er
Gud må du enten finne ei anna forklaring eller vise at argumentet i seg sjølv
er ugyldig. Det er altså ikkje nok å seie seg ueinig i konklusjonen, men det må
òg begrunnast godt. Fleire grunnar til at Gud må vere svaret kjem seinare.<o:p></o:p></div>
Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-63041115700536856532016-03-18T18:01:00.000+01:002016-03-18T18:24:06.481+01:00Kan Gud bevisast?<div align="center" class="MsoNormal" style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">I ein kvardagsleg
diskusjon om Gud kan ein ofte høyre ein ateist seie at Gud ikkje kan bevisast,
og at det difor er irrasjonelt å tru på Gud. Til det svarar ofte den
gudstruande med det like dårlege svaret at Gud ikkje kan motbevisast heller. Så
kjem ein ikkje stort lenger i den diskusjonen. Men er det slik at Gud ikkje kan
bevisast? Og må ein bevise Gud for at det skal vere rasjonelt å tru på han?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0A35g3ygrPitRpf1pF9OiE3TIoyZ4HXsq7PFFfA6ENAA4t7p8oHPydBLy-qfQ619HeGOwW81nWg_KHb1ulmIqaZe5idHiGt3m7Ps0jE7Y1sqqzexm8Itm9AZjYd-67wjIQYQl4TEf6A2K/s1600/Mattematisk+bevis.PNG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0A35g3ygrPitRpf1pF9OiE3TIoyZ4HXsq7PFFfA6ENAA4t7p8oHPydBLy-qfQ619HeGOwW81nWg_KHb1ulmIqaZe5idHiGt3m7Ps0jE7Y1sqqzexm8Itm9AZjYd-67wjIQYQl4TEf6A2K/s200/Mattematisk+bevis.PNG" width="165" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Matematisk prov</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Først er det nødvendig å
påpeike at det å kome fram til ei sanning, altså å bevise noko, kan og må skje
på ulike måtar utifrå kva ein prøver å bevise. Dersom eg påstår at eg bur i eit
grønt hus, kan du ganske enkelt skjekke ved å oppsøke huset mitt og sjå om det
er grønt, dette er eit empirisk bevis (les om avgrensingane til empiri <a href="http://polykarpapologia.blogspot.no/2016/02/vil-vitskapen-gi-oss-svaret-pa-alt.html" target="_blank">her</a>). Om eg derimot skulle påstå at vikingane
åt graut på tysdagar er det ikkje like enkelt å gå for å sjekke det. Endå meir spesielt
blir det når ein skal bevise ikkje-fysiske ting, som til dømes om ein skal
bevise at to partal gonga saman alltid blir eit partal. Då kan vi ikkje bruke
empiriske observasjonar i det heile tatt, men må bevise det med rein logikk (a
priori). Når ein skal diskutere Guds eksistens må ein på ein liknande måte
bruke logiske argument, og ein må prøve å finne ut kva som er den beste
teorien, teisme eller ateisme (merk at der finst fleire former for både teisme
og ateisme, kvar av desse må forsvarast for seg). Det er ikkje sikkert at ein
kan bevise med 100% sikkerheit at nokon av desse teoriane er sanne, men ein kan
finne ut kva som er den mest sannsynlege teorien, og då er det sjølvsagt den som
er mest rasjonelt å halde på.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Når ein skal finne ut kva
som er den beste filosofiske teorien må ein sjå på det ein kallar koherens.
Koherens tyder samanheng og er enkelt forklart i kva grad ein teori heng
internt saman, ikkje har sjølvmotseiingar og i kor stor grad den kan forklare
eksterne data (t.d. frå empiriske observasjonar). Ein god teori kan ikkje
motseie seg sjølv, og den bør kunne forklare mest mogleg av dei fakta vi veit
om verda på ein så sannsynleg måte som mogleg. Ein kan kanskje drage ein parallell
her til teoriar innan fysikken, der ein t.d. på 1400-tallet diskuterte om det
var ein heliosentrisk eller geosentrisk modell som best kunne forklare rørslene
til himmellekamane, og det var nettopp fordi den heliosentriske modellen
forklarte dette betre at den etter kvart vart akseptert som sann. Det må også
påpeikast at om ein teori har visse manglar, kan den framleis vere betre enn
alternativa, og då vil det vere rasjonelt å halde på teorien, inntil ein
eventuell betre teori har kome. Kanskje kan t.d. naturalistisk ateisme forklare
liding betre enn kristendom, men kristendomen vil framleis vere betre om den
kan forklare fleire forhold på ein betre måte. Ein kan difor ikkje utelukkande
sjå på enkeltargument, men må sjå på teorien i sin heilheit. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Enkeltargumenta er
likevel viktige å sjå på, for å kunne sjå kva for nokre teoriar som best kan
svare på desse. Det har i over 2000 år vore argumentert for og mot guds
eksistens, og vi har difor mange ulike argument av varierande styrke. Argument
for Gud bli gjerne kalla gudsbevis og i kristen tradisjon har ein m.a.
kosmologiske, ontologiske, historiske og moralske gudsbevis (mange av desse
finn vi òg i andre former for teisme) i tillegg til mange andre. Nokre av desse
baserer seg på rein logikk (a priori), andre har empiriske observasjonar i
premissa (a posteriori). Dei fleste brukar logisk deduksjon, slik som i
matematiske bevis. Enkelte gudsbevis baserer seg òg på sannsyn, til dømes
argumentet om fininnstilling. Eg kan ikkje forklare alle desse gudsbevisa i
denne bloggposten, men det er ikkje usannsynleg at eg kjem tilbake til nokre av
dei. På same måten som teistane har sine gudsbevis, finst det også argument mot
gud. Det mest kjente av desse er «det ondes problem». <o:p></o:p></span><br />
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Det bør også nemnast at
enkelte avviser alle teoriar fordi dei alle er mangelfulle og/eller manglar
sikre bevis. Dette er riktig nok ein feil, for det blir det same som å seie at
inga forklaring er betre enn ei noko mangelfull forklaring. Det er aldri ein
god ting å unngå forklaringar på faktiske spørsmål. Sjølv om fysikarar av og
til gjer feil er det ingen god idé å avvise fysikk, t.d. har Newton sine lover
vist seg å vere svært nyttige, sjølv om Einstein sin relativitetsteori, som
motseier delar av Newton, har vist seg å vere betre på ein del områder. Tilsvarande
er det ingen god idé å ikkje svare på spørsmål som «kva er den djupaste
verkelegheita?» eller «kvifor eksisterer noko?». Enten du er ateist eller teist
er du like forplikta til å gi ei forklaring på slike spørsmål, og slik kan ein
samanlikne kven som gir dei beste svara. Det er med andre ord ikkje godt nok å
avvise ein teori, utan å kome med ein alternativ måte å forklare dataa på.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Det er difor mitt syn at spørsmålet om Gud eksisterer ikkje berre er vill gjetting. Sjølv om ein ikkje kan bevise Gud
med 100% sikkerheit finst det gode grunnar til å tru at Gud eksisterer (og
sjølvsagt nokre grunnar til å tru at han ikkje gjer det), og eg trur personleg
at kristendom er ein betre teori enn dei alternative teoriane, t.d. naturalisme
som truleg er det beste ateistiske alternativet. Eg vil seinare sjå på nokre
grunnar til dette. <o:p></o:p></span></div>
Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-5566596506974666522016-03-14T15:45:00.001+01:002016-03-14T16:10:19.485+01:00Gjer filosofi til skulefag<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Opprinnelig publisert i <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat7/thread11633471/">Vårt Land</a> laurdag 12.03.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">I USA liknar valkampen meir enn nokon sinne på reality-tv,
ikkje minst grunna nettopp ein reality-tv-kjendis, Donald Trump. Frå norsk
perspektiv kan vi sjå på det med skrekkblanda fryd, eller kanskje berre skrekk.
Det verkar utenkeleg at ein bøllete populist med total mangel på argumentasjon
og saklegheit kan bli president i verdas mektigaste land. Men i den samanheng
er det interessant å tenke på om det same kunne skjedd i Noreg ein gong i
framtida. Eg trur at om det ikkje blir så ekstremt, så blir vi likevel likare
USA i den offentlege debatten, om enn veldig sakte. Eg trur også at vi kan
gjere noko for å hindre at norsk politikk blir prega av personangrep framføre god
argumentasjon. Mi løysing er: innfør filosofi som obligatorisk skulefag.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Eg reknar med mange vil sjå på meg med forvirring for å
presentere ei slik løysing på problemet. Å lese Platon og Descartes på skulen
hjelper vel ingen med noko anna enn å bli litt meir skuleleie. Men eg meiner
heller ikkje at 10.klassingane skal sitte og lese Descartes, for det ville nok
vere lite hensiktsmessig. Filosofi er nemlig meir enn tørre bøker, filosofi
handlar om dei mest grunnleggande kunnskapane og verktøya. Ein kan aldri fullt
ut forstå andre disiplinar utan kunnskap om filosofi, for alle andre disiplinar
har eit filosofisk fundament, det gjeld naturvitskap så vel som samfunnsfag og
språkfag. I mellomalderen måtte alle studentar lese gjennom logikken til
Aristoteles før dei kunne gå vidare på andre studiar, nettopp fordi logikken er
eit nødvendig reiskap for alle desse andre studiane. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Og her er vi ved kjernen: det er ingen som lærer skikkelig
kva som er god argumentasjon og kva som er logisk gyldige utsegner på den
norske grunnskulen. Ein lærer ikkje forskjellen på deduktiv og induktiv logikk
eller forskjellen på korrelasjon og kausale relasjonar. For mange vil nok dette
høyres teknisk ut, men dette er eigentleg kjempeenkle ting å lære, du kan finne
eit drøss med gode YouTube-videoar som forklarer dette grundig på 5 minutt. Då
er det merkeleg at skulen, som tross alt brukar tid på å lære elevane om dei
kjemiske prosessane i batteri, ikkje skal kunne lære elevane sine dette, som
ikkje berre er sentralt i all argumentasjon, men også vitskap og endåtil i
kvardagslivet. Og ikkje minst, om fleire hadde hatt kontroll på desse tinga,
hadde truleg Trump hatt mindre popularitet (sjølvsagt skal eg ikkje åleine
skulde på manglande kunnskap, men ein kan ikkje ignorere det faktum at
argumentasjonen hans burde vere svært enkel å gjennomskode).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"> Ein lærer nok at ein
ikkje bør gå til personangrep i norsktimane, men i eit fag som i stor grad
handlar om å skrive gode tekstar kan ofte noko av saklegheita ofrast for litt
patos. Det er difor naudsynt med eigne timar om korleis drive god
argumentasjon. Dessutan er norskfaget, som ofte får ansvaret for å lære folk å
argumentere, allereie fullpakka nok som det er. I norsk skal ein lære å skrive artiklar,
noveller og essay, drive setningsanalyse,
grammatikk, litteraturhistorie, kulturhistorie, språkvitskap etc. Norskfaget er
så stort at det hadde hatt svært godt av å bli snevra inn ein god del. Filosofi
kan trygt ta delar av den jobben og dermed slå to fluger i ein smekk. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Å ha eit eige fag om argumentasjon høyres kanskje ut som
unødvendig bruk av tid i ein allereie pressa skulekvardag. Men filosofi handlar
heller ikkje berre om argumentasjon, sjølv om det er noko av det mest
grunnleggande ved filosofien. Det handlar nemleg også om å kunne bruke
argumentasjonen og logikken til å finne sanning og å avsløre feil og bedrag. Det handlar om å få ei forståing av kva som er
gode teoriar og haldningar, innan politikken, vitskapen og religionen. Det handlar
om at ein kan ha debattar mellom kristne og ateistar der begge forstår kva den
andre faktisk trur på, og ikkje antar at den andre berre er kunnskapslaus. Debattar
der ein kan lære av kvarandre og ikkje berre konkurrere om å rope høgast. Slike
debattar finst sjølvsagt allereie, men det er noko alle burde kunne ha med
kvarandre. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Eg trur filosofitimar for alle ville ført til ein meir
respekterande, forståingsfull og sakleg samfunnsdebatt på alle områder, ikkje
minst dei som no er mest prega av usaklegheit. Sjølvsagt blir det utopisk å tru
at alle kjem til å alltid kome med velformulerte og gode argument og at
kommentarfeltkulturen plutselig kjem til å bli som ei brevveksling mellom Kant og Hume. Sjølv dei
mest velutdanna filosofar har til tider vore svært usaklige og kranglete.
Likevel trur eg det vil vere til nytte for alle og at det vil kunne gi større
forståing i dei andre faga. Så i vissheit om at mitt ønske sannsynlegvis aldri
blir oppfylt: Gjer filosofi til eit obligatorisk fag i grunnskulen!<o:p></o:p></span></div>
Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-86262478382460619182016-02-09T19:25:00.001+01:002016-02-09T20:03:24.775+01:00Vil vitskapen gi oss svaret på alt?<div align="center" class="MsoNormal" style="text-align: center;">
<span style="font-family: inherit;"><br /></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img border="0" height="211" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcjKNUa6L_uWwWD0rzpMHRE1N5aOdkRvutyZE3g6aI18wdk89VD8WbPTi6E0GBXgArb3avW4fTLIAB1knoMH9NQCElxhYgp8-xddHJ8FKNC-mlE56iF4EPMzXRYwXNrwBep0b_vuVp1_nd/s320/CSIRO_ScienceImage_2970_Collection_of_microalgae_cultures.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="320" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: xx-small;">CSIRO</span></td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcjKNUa6L_uWwWD0rzpMHRE1N5aOdkRvutyZE3g6aI18wdk89VD8WbPTi6E0GBXgArb3avW4fTLIAB1knoMH9NQCElxhYgp8-xddHJ8FKNC-mlE56iF4EPMzXRYwXNrwBep0b_vuVp1_nd/s1600/CSIRO_ScienceImage_2970_Collection_of_microalgae_cultures.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"></span></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit; line-height: 107%;">Vi likar å tenke på vår eiga tid som den vitskaplege
tida når vi finn ut korleis verda verkeleg er. No er det slutt på overtru, med
vitskapen kan vi finne den verkelege sanninga. Men kan vi verkeleg det? Kan
vitskapen nokon gong lære oss alt?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit; line-height: 107%;">La meg først presisere litt kva eg her meiner med
vitskap, sidan det ikkje finst éin klar definisjon av ordet. Eg meiner i dette
tilfelle empirisk vitskap eller naturvitskap slik som (men ikkje avgrensa til)
kjemi, fysikk og biologi, sjølv om mykje av det eg kjem til å skrive også kan
overførast til andre metodar for å innhente kunnskap. Den empiriske vitskapen
baserer seg på sanselege observasjonar vi gjer og det vi kan dedusere frå
dette. Ei tru på at vitskap er den einaste måten å komme fram til sanning på
kallar ein gjerne scientisme, og er av logiske grunnar (bokstavleg talt) ein
lite ønska filosofisk posisjon.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit; line-height: 107%;">Empirisk vitskap bygger, slik som det meste anna, på
visse premiss, føresetnadar som må vere sanne for at empirisk vitskap skal
vere sant. Vi må t.d. gå ut ifrå at vi kan stole på våre eigne sansar, at universet
følgjer visse faste universelle lover, og at vi i det heile tatt har dei
nødvendige føresetnadane for å forstå desse lovene. Om vi ikkje kan stole på
våre eigne sansar så er det ikkje mykje vits i drive observasjonar for å finne
ut korleis naturen er. Om universets lover forandrar seg frå dag til dag, eller
at dei ikkje eksisterer i det heile, er det lite vits i å drive med t.d.
fysikk, det vi finn ut no vil jo ikkje stemme seinare. Då vil vi ikkje kunne
vite om ein stein fell i bakken i morgon, sjølv om den gjer det i dag. Desse
tinga kan kanskje verke sjølvsagte for oss, men det er dei ikkje nødvendigvis.
Descartes utforska til dømes tanken om at vi aldri kan vite sikkert om vi ikkje
blir lurt av ein vond demon til å alltid ta feil om ting, noko som skapar problem
for både den første og tredje premissen, nemleg om vi kan stole på våre eigne sansar og evner til å tileigne oss kunnskap [1]. Den før-sokratiske filosofen Heraklits
hevda på si side at verda er under konstant forandring, i ein tilstand av kaos [2], dette bryt med den andre premissen, om at universet følgjer faste lover.
Om desse premissa stemmer er ikkje noko vitskapen kan finne ut av, ettersom den
er avhengig av dei for å vere sann. Dette tilhøyrar derimot epistemologien,
læra om korleis vi kan tileigne oss kunnskap, ei grein av filosofien.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit; line-height: 107%;">Sett at vi veit at desse premissa er sanne, kan vi då
finne ut alt ved empiri? Nei, vi kan berre tileigne oss avgrensa kunnskap ved denne metoden. Det vi kan finne ut er nemlig avhengig av det vi kan sanse.
Dermed kan vi innhente kunnskap om naturen, korleis naturprossesar foregår etc.
Empirisk vitskap er på mange måtar ei skildring av naturen. Den kan besvare
spørsmålet «kva?» og kanskje også "korleis", men aldri spørsmålet «kvifor?». Den kan forklare at når vi
slepp ein stein vil den falle mot bakken, men ikkje kvifor. Her vil mange
sikkert svare at tyngdekrafta er forklaringa på det. Det er feil, tyngdekrafta
er ei skildring av det vi ser, vi kallar det at noko fell mot bakken
tyngdekraft, fordi vi observerer eit mønster i at det «alltid» oppfører seg
slik (fysikarar har sjølvsagt litt meir sofistikerte skildringar av dette).
Kvifor det oppfører seg slik veit vi ikkje, eller i alle fall ikkje ved
empirisk vitskap. Det er like lite fysikkens lover som får ein stein til å
falle som det er matematikkens lover som gir deg pengar på kontoen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><span style="line-height: 107%;">Så kva kan vitskapen ikkje finne ut? Ganske mykje i
grunnen, t.d. kva (om noko) som er objektivt rett og galt (etikk), kvifor noko
i det heile eksisterer, om livet har meining, og som nemnt tidlegare,
korleis vi kan tileigne oss kunnskap. Å prøve å bruke naturvitskap til å svare på desse spørsmåla er som å prøve å måle din eigen puls ved å sjå i eit
teleskop. Du burde ikkje forvente å få eit resultat, og du burde i alle fall
ikkje ta den feilslutninga nokre tek, at fordi du ikkje finn din eigen puls i
teleskopet så eksisterer den ikkje i det heile. </span></span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Men, for å sitere Abraham Maslow: </span><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">«I suppose it is tempting, if the only tool you have
is a hammer, to treat everything as if it were a nail.» [1]</span><span class="MsoFootnoteReference" style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"></span></span></span><br />
<span class="MsoFootnoteReference" style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span class="MsoFootnoteReference"><br /></span></span>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Vitskapen er eit fantastisk reiskap til å finne ut
meir om verda, men lat det ikkje bli det einaste, då skjerer vi av den greina vi
sit på. Vi treng etikken til å fortelje oss om rett og galt, vi treng
epistemologien til å fortelje oss korleis vi oppnår kunnskap, vi treng
metafysikken til å lære oss om det som ligg bak det fysiske. Så kan kanskje
ingen av desse gi oss sikre svar, men det er i alle fall betre enn å ignorere
desse spørsmåla, berre fordi vitskapen fungerer så godt til sitt bruk. At du
ikkje kan reparere eit vindauge med ein hammar er ikkje fordi vindauget ikkje
treng reparasjon, det er du som treng eit anna verkty.<o:p></o:p></span></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<!--[if !supportFootnotes]--><br clear="all" />
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<!--[endif]-->
<br />
<div id="ftn1">
<div class="MsoFootnoteText">
<br /></div>
</div>
</div>
</div>
<div>
<!--[endif]-->
<br />
<div id="ftn1">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-family: inherit;"><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Vitskapen%20og%20epistomologi.docx#_ftnref1" name="_ftn1" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 107%;">[1]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;">
http://plato.stanford.edu/entries/descartes-epistemology/#3.2<o:p></o:p></span></span></div>
</div>
<div id="ftn2">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-family: inherit;"><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Vitskapen%20og%20epistomologi.docx#_ftnref2" name="_ftn2" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 107%;">[2]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;">
http://historyofphilosophy.net/heraclitus<o:p></o:p></span></span></div>
</div>
<div id="ftn3">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-family: inherit;"><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Vitskapen%20og%20epistomologi.docx#_ftnref3" name="_ftn3" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 107%;">[3]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span style="font-family: "times new roman" , serif;"> <span style="color: #252525;">Abraham
H. Maslow (1966).<span class="apple-converted-space"> </span></span></span><a href="http://books.google.com/books?id=3_40fK8PW6QC&printsec=frontcover#PPT7,M1"><i><span style="color: #663366; font-family: "times new roman" , serif;">The Psychology of
Science</span></i></a></span><o:p></o:p></div>
</div>
</div>
Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-70074236590937644562016-01-17T13:12:00.000+01:002016-02-09T19:28:10.074+01:00Under middels om middelalderen<div align="center" class="MsoNormal" style="text-align: center;">
<br /></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;">Eg skal innrømme at ein
av mine motivasjonar for å starte denne bloggen var dei mange merkelige og
ukorrekte påstandane enkelte av våre skulebøker kjem med, som oftast angåande
ting utanfor bokas fagfelt. Av dei fremste døma på det er norskboka vår,
Intertekst, som er full av historiske
myter og filosofiske misforståingar. I kapittelet om opplysningstida las eg ein
tekst som er ein rein gåvepakke for ein bloggar på jakt etter godt materiale å
skrive om, boka påstår nemlig følgande:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;">«Sjå for deg eit samfunn der religionen ved kyrkja,
påstår at han kan forklare alle samfunnsforhold og naturforhold. Folk får ikkje
tru på noko som ikkje religionen først har godkjent. […] I eit slikt samfunn
finst det ingen krefter som oppfordrar vitskapen til å komme med ny og
banebrytande kunnskap, tvert imot blir ny kunnskap sett på med skepsis. […]
Dette samfunnet er mellomalderen i Europa»<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><b><span style="font-size: 12pt; line-height: 106%;">[1]</span></b></span><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Under%20middels%20om%20Middelalderen.docx#_ftn1" title=""><!--[endif]--></a></span><o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;"><span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><b><br /></b></span></span></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;">Her er det med andre ord
mykje å gripe tak i. Eg vil byrje med den første påstanden, om at religionen
påstod han kunne forklare alle samfunnsforhold og naturforhold. Akkurat kva som
inngår i det heller vage utrykket religion kan diskuterast i lange
avhandlingar, men det vil vere meir hensiktsmessig å fokusere på kristendommen
her (meir spesifikt katolisisme), sidan det er den tekstboka skulda for dette.
Ingen av dei kristne doktrinane er fullgode forklaringar på naturforhold, eller
gir seg ut for å vere det, i mellomalderen som no. Dei er teologiske, og dermed
omhandlar dei ting som er utanfor naturvitskapens fagfelt (meir om dette i ein
seinare tekst). Vitskapsmennene i mellomalderen var gjerne opptatt av å finne
teologiske mønster i naturen (t.d. symbol på treeininga), noko ein kan seie var
ein arv frå antikken, men dei såg aldri på teologien som ein erstatning for naturvitskap
eller for den slags skyld politisk filosofi. Dette kan vi sjå hos t.d. Albertus
Magnus, mellomalderfilosof og ein av få som har fått tittelen «doktor av den
Katolske Kyrkja», som seier: : <i>«In
studying nature we have not to inquire how God the Creator may, as He freely
wills, use His creatures to work miracles and thereby show forth His power; we
have rather to inquire what Nature with its immanent causes can naturally bring
to pass.»<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><b><span style="font-size: 12pt; line-height: 106%;">[2]</span></b></span><!--[endif]--></span></i> Med andre ord var
ein ikkje opptatt av å bruke Gud eller mirakel som forklaring på ting ein ikkje
forstod, ein ville i staden finne ut korleis skaparverket fungerer. Religionen
vart dermed ein motivasjon til å utforske verda rundt seg, ettersom det var
Guds skaparverk. Dette var òg starten på moderne vitskapleg metode, slik den
vart vidareutvikla i renessansen og på 1600-tallet.<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 106%;"><b>[3]</b></span></span><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Under%20middels%20om%20Middelalderen.docx#_ftn3" title=""><!--[endif]--></a></span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;"><span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><br /></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;">Ei anna tolking av
påstanden er at kyrkja meinte at Bibelen kunne forklare alt. Heller ikkje det
stemmer, noko vi får bekrefta av bibelforfattarane sjølv, t.d. Johannes som i
slutten av evangeliet sitt skriv <i>«Det er
òg mykje anna som Jesus har gjort. Skulle det skrivast opp, kvar ting for seg,
trur eg ikkje heile verda kunne romma dei bøkene som då måtte skrivast.»</i>
(Joh 21,25). Det er med andre ord ikkje slik at Bibelen utgir seg for å
fortelje absolutt alt, den forteljer det den treng å fortelje; Kven Gud er,
kven vi er og korleis vi kan komme til Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;">Kyrkjefaren Augustin, ein
av tidenes mest innflytelsesrike teologar og filosofar, skriv rundt år 400 at: <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;">«Usually, even a non-Christian knows something about
the earth, the heavens, and the other elements of this world, about the motion
and orbit of the stars and even their size and relative positions, about the
predictable eclipses of the sun and moon, the cycles of the years and the
seasons, about the kinds of animals, shrubs, stones, and so forth, and this
knowledge he hold to as being certain from reason and experience.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;">Now, it is a disgraceful and dangerous thing for an
infidel to hear a Christian, presumably giving the meaning of Holy Scripture,
talking nonsense on these topics; and we should take all means to prevent such
an embarrassing situation, in which people show up vast ignorance in a
Christian and laugh it to scorn.»<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><b><span style="font-size: 12pt; line-height: 106%;">[4]</span></b></span><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Under%20middels%20om%20Middelalderen.docx#_ftn4" title=""><!--[endif]--></a></span><o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;"><span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><b><br /></b></span></span></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;"> Med andre ord kritiserer han kristne som
prøver å dra naturvitskaplege slutningar ut i frå bibeltekstane, når dei verken
forstår vitskapen eller tekstane. Kyrkja har rettnok til tider føretrukke visse
vitskaplege posisjonar, t.d. at jorda var sentrum i solsystemet, men det hindra
ikkje Nicolaus Copernicus, som i tillegg til å vere vitskapsmann hadde ein
kyrkjeleg posisjon, i å forske på og
publisere sine teoriar om det heliosentriske verdsbiletet. At desse teoriane
ikkje kom på eit tidlegare tidspunkt skyldast ikkje den kristne teologien, men
ein kombinasjon av at det geosentriske verdsbiletet var meir intuitivt og
respekt for greske tenkerar som Platon, Aristoteles og Ptolemaios som alle
støtta det geosentriske verdsbiletet.<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 106%;"><b>[5]</b></span></span><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Under%20middels%20om%20Middelalderen.docx#_ftn5" title=""><!--[endif]--></a></span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;"><span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><br /></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;">Kva så med dei neste
påstandane? Stemmer det at kyrkja måtte godkjenne alt for at folk skulle tru på
det? Og at det difor ikkje kom nemneverdige oppdagingar i mellomalderen? Nei,
nok ein gong er mytane ute og går. Kyrkja hadde ingen systematisk sensur av vitskaplege
verk, eller vitskapleg arbeid elles. Det var stort sett berre i teologiske
spørsmål at kyrkja kunne forby bøker, og Galileo Galilei er truleg den einaste
i historia som kyrkja har idømt straff av vitskaplege årsakar, men då òg var
det mange andre faktorar.<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 106%;"><b>[6]</b></span></span><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Under%20middels%20om%20Middelalderen.docx#_ftn6" title=""><!--[endif]--></a></span> <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;"><span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><br /></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12.0pt; line-height: 106%;">Dessutan skjedde det
rimeleg mange oppdagingar i mellomalderen, t.d. er briller, undertøy,
smertestillande medisin, vindmøller, bankar, moderne klokker, kompass og
universitet nokre av nyvinningane som kom i denne tida.<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 106%;"><b>[7]</b></span></span><!--[endif]--></span>
Mykje av grunnlaget for oppdagingar gjort under den vitskaplege revolusjon vart
dessutan lagt i mellomalderen, t.d. vart det vist at det var mogleg for jorda å
snurre rundt si eiga akse, utan at vi merkar det, noko som var viktig for
Copernicus sine teoriar.<span class="MsoFootnoteReference"> <b><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 106%;">[8]</span></span><!--[endif]--></b></span><b> </b> I tillegg vart det i mellomalderen omsett ei
rekke vitskaplege og filosofiske verk av arabiske, jødiske og greske
forfattarar til latin. Det burde vere sjølvsagt at eit verk som argumenterer
for islamsk teologi var imot det kyrkja stod for. Likevel var det nettopp
kyrkjas eigne menn som omsette desse verka, som vart aktivt lest og brukt av
kristne filosofar.<span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 12pt; line-height: 106%;"><b>[9]</b></span></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 106%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 106%;">Det er dette som er
mellomalderen i Europa, eller i alle fall litt nærare røynda enn det norskboka
påstår. Mellomalderen var ei periode med mykje uro og maktmisbruk, også i
kyrkja, men det var ikkje ei kolsvart sovjetepoke styrt av Pave Stalin I. Så
får vi håpe norskboka er noko betre i norsk enn i vitskapshistorie.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<div>
<!--[if !supportFootnotes]--><br clear="all" />
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<!--[endif]-->
<br />
<div id="ftn1">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="background-color: white;"><span style="font-size: x-small;"><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Under%20middels%20om%20Middelalderen.docx#_ftnref1" name="_ftn1" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 106%;">[1]</span></span><!--[endif]--></span></span></a> <span style="font-family: inherit;"><i>Intertekst VG2, </i>Fagbokforlaget Vigmostad
& Bjørke AS, 1. utgåve 2014, s.196<o:p></o:p></span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn2">
<div class="MsoNormal">
<span style="background-color: white; font-family: inherit; font-size: x-small;"><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Under%20middels%20om%20Middelalderen.docx#_ftnref2" name="_ftn2" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 106%;">[2]</span></span><!--[endif]--></span></a> Albertus Magnus, <i><span style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; color: #333333;">De vegetabilibus et plantis<o:p></o:p></span></i></span></div>
</div>
<div id="ftn3">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="background-color: white; font-family: inherit; font-size: x-small;"><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Under%20middels%20om%20Middelalderen.docx#_ftnref3" name="_ftn3" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 106%;">[3]</span></span><!--[endif]--></span></a> http://plato.stanford.edu/entries/scientific-method/#HisRevAriMil<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn4">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="background-color: white; font-family: inherit; font-size: x-small;"><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Under%20middels%20om%20Middelalderen.docx#_ftnref4" name="_ftn4" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 106%;">[4]</span></span><!--[endif]--></span></a>
Augustin av Hippo, <i>De genesi ad litteram</i><o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn5">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="background-color: white; font-family: inherit; font-size: x-small;"><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Under%20middels%20om%20Middelalderen.docx#_ftnref5" name="_ftn5" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 106%;">[5]</span></span><!--[endif]--></span></a> http://plato.stanford.edu/entries/copernicus/#2.1<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn6">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="background-color: white; font-family: inherit; font-size: x-small;"><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Under%20middels%20om%20Middelalderen.docx#_ftnref6" name="_ftn6" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 106%;">[6]</span></span><!--[endif]--></span></a>
Davidsen, Bjørn Are (2010): Da jorden ble flat. Mytene som ikke ville dø, Luther
forlag.<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn7">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="background-color: white; font-family: inherit; font-size: x-small;"><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Under%20middels%20om%20Middelalderen.docx#_ftnref7" name="_ftn7" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 106%;">[7]</span></span><!--[endif]--></span></a>
Frugoni, Chiara (2007): <i>Inventions of the
Middle Ages,</i> The Folio Society<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn8">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="background-color: white; font-family: inherit; font-size: x-small;"><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Under%20middels%20om%20Middelalderen.docx#_ftnref8" name="_ftn8" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 106%;">[8]</span></span><!--[endif]--></span></a> Hamman, James (2009): God's Philosophers. How
the Medieval World Laid the Foundations of Modern Science<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn9">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="background-color: white; font-family: inherit; font-size: x-small;"><a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Under%20middels%20om%20Middelalderen.docx#_ftnref9" name="_ftn9" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="line-height: 106%;">[9]</span></span><!--[endif]--></span></a> http://historyofphilosophy.net/latin-translations</span><o:p></o:p></div>
</div>
</div>
Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com13tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-8975513793004292802016-01-10T11:24:00.000+01:002016-02-09T19:28:36.114+01:00Kva er Gud?<div class="MsoNormal">
Som gudstruande må ein forvente å få dette spørsmålet, men
det er ikkje nødvendigvis så enkelt å svare på som ein skulle tru. Det er
nemlig ganske vanskelig å skulle skildre Gud, rett og slett fordi ein må vere
ovanfor noko for å kunne fullt ut forstå det. Hadde Gud vore noko vi kunne
forstå med vår avgrensa hjernekapasitet måtte Gud vore avgrensa, noko som bryt
med heile det monoteistiske gudskonseptet.
Eg vil likevel prøve å klargjere litt kva vi kristne meiner når vi
snakkar om Gud.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mellomalderfilosofen Anselm av Canterbury sa om Gud i sitt berømte
ontologiske argument for Guds eksistens at Gud er «That than which a greater
cannot be thought»<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Kva%20er%20Gud2.docx#_ftn1" name="_ftnref1" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 11.0pt; line-height: 107%;">[1]</span></span><!--[endif]--></span></a>. Med
andre ord: Om du kan sjå for deg noko større enn Gud, så er det ikkje Gud du
ser føre deg i utgangspunktet. Gud er ganske enkelt større enn du trur. Dette
er ein stor forskjell mellom Gud i kristen, jødisk, muslimsk og aristotelisk
forstand (og dei fleste andre formar for monoteisme) og gudane i polyteistiske
naturreligionar som norrøn og gresk mytologi. Dei greske og norrøne gudane er
ganske menneskelege og ein kan enkelt sjå for seg ein «betre versjon» av Tor
eller Poseidon. Den før-sokratiske filosofen Xenophanes kritiserte gresk
religion for nettopp å skape gudane i menneskets bilete. Bibelens Gud skapte
menneska i sitt bilete (1. mos 1,26).<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ein ting som til tider kan vere enklare og kanskje nyttigare
enn å seie kva Gud er, er kva Gud ikkje er. Så, kva er Gud ikkje? Gud er ikkje
materiell, underlagt lover (t.d. fysiske, inkl. tid) og er ikkje ein substans.
Med andre ord har ikkje Gud ein kropp, han består ikkje av partiklar, blir
ikkje påverka av fysiske lover etc. Gud har sjølv skapt både alt fysisk og
lovene som styrer det fysiske. Han er ikkje ein del av det skapte, men skaparen,
på same måte som at ein musikar aldri kan vere ein tone i musikken han skapar.
Gud er i det heile ikkje samanliknbar med noko vi kjenner til frå vårt univers,
anna enn i metaforisk forstand. Ein kan difor seie at Gud er ein far, sjølv om
han ikkje er ein far i menneskelig forstand. Slike metaforar vil aldri kunne
vere perfekte, men vil kunne bidra til å forstå Gud betre. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Kva kan ein då seie om Gud? Då Moses spurde korleis han skulle
forklare Gud for Israelittane fekk han svaret ««Eg er den eg er.» Og han [Gud] sa: «Slik
skal du svara israelittane: Eg er har sendt meg til dykk.»» (2. Mos 3,14).
Evangelisten Johannes skildrar Gud som ordet ( på gresk logos, som òg kan tyde
m.a. fornuft) (Joh 1,1), liv og lys (1. Joh 1,1-5) og kjærleik (1. Joh 4,8).
Gud er han som eksisterer framfor alt, all eksistens er til ved han, Gud er den
som elskar framfor alt, all kjærleik er til ved han, Gud er den som veit
framfor alt, all sanning er til ved han. Gud er evig, uskapt og uforanderlig.
Ingenting kan eksistere utan Gud. Når vi seier Gud er allmektig, god og
allvitande er det dette vi meiner.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er riktignok ein ting til som er særeigent ved den
kristne Gud. Han har ein personleg kjærleik for kvart enkelt menneske han har
skapt. Så stor kjærleik at han valde å stige ned på jorda inkarnert som
menneske og ta på seg straffa til kvar enkelt av oss ved å døy på eit kors,
slik at vi skal kunne leve evig med han (Joh 3,16 og resten av bibelen). Men
det er eit tema for stort for denne teksten.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så har eg kanskje laga fleire spørsmål enn eg har besvart i
denne teksten; kva vil det eigentleg seie at Gud er allmektig? Kan Gud gjere det
som er logisk umogleg? Styrer Gud alle
naturprosessar direkte? Desse spørsmåla vil eg (sannsynlegvis) komme tilbake
til i seinare tekstar, så håpar eg at dette har gjort det litt klarare kva eg
meiner når eg snakkar om Gud, for det kjem eg til å gjere fleire gongar på
denne bloggen.<o:p></o:p></div>
<br />
<div>
<!--[if !supportFootnotes]--><br clear="all" />
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<!--[endif]-->
<br />
<div id="ftn1">
<div class="MsoFootnoteText">
<a href="file:///C:/Users/mathias/Documents/Polykarp/Kva%20er%20Gud2.docx#_ftnref1" name="_ftn1" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "calibri" , sans-serif; font-size: 10.0pt; line-height: 107%;">[1]</span></span><!--[endif]--></span></a> <a href="http://plato.stanford.edu/entries/anselm/#ArgPro">http://plato.stanford.edu/entries/anselm/#ArgPro</a><o:p></o:p></div>
</div>
</div>
Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7062928703131260437.post-58668005220343838152016-01-06T19:00:00.000+01:002016-01-06T20:55:58.206+01:00Apologia<br />
Eg trør no med spenning inn i blogglivet, i håp om at det kan vere interessant for folk å lese mine tankar, og i håp om at det kan vere nyttig for meg å sette litt meir ord på noko av det eg tenkjer på. Kva eg vil skrive om vil nok vise seg etter kvart, men hovudfokuset vil nok vere på apologetikk, filosofi og teologi, med innslag av diverse refleksjonar.<br />
<br />
Eg har vald å kalle bloggen min Apologia, som ikkje betyr det som ein med fyrste augnekast kan tenke. Apologia er eit gresk ord for ei forklaring eller ein slags forsvarstale for noko ein trur eller meiner og er dermed opphavet til ordet apologetikk. Det er mellom anna namnet på ein dialog av Platon, som omhandlar Sokrates sin forsvarstale i retten før han blir dødsdømt. Mange av kyrkjefedrene skreiv også verk med Apologia i tittelen. Det er dessutan ordet apostelen Peter brukar i sitt første brev: «Ver alltid førebudde, så de kan svara for dykk når nokon krev dykk til rekneskap for det håpet de eig.», «kan svara for dykk» er i den greske grunnteksten at «ein alltid skal ha ein Apologia klar» (1.Peter 3,15). Så kan kanskje denne bloggen bli min Apologia for det håpet eg eig.<br />
<div>
<br /></div>
Polykarphttp://www.blogger.com/profile/03599639239019599224noreply@blogger.com0